Fløyelsrevolusjon i annen etage

Skjermbrettene er borte, det blitt mørkt og grått i en kontinental innpakning - med gode stoler. Tilbake er et stort, åpent landskap med gedigen takhøyde og paradeutsikt til byens midte. Det eneste som er igjen av tiden da Annen Etage var borgerskapets dagligstue er prismekronene.

- Det må være gode stoler. Det er alfa og omega. Så jeg dro ned til Slovenia ens ærend for å prøvesitte dem før de gikk i produksjon, sier Ole Jonny Eikefjord som den naturligste ting av verden, mellom telefoner som kimer hele tiden og avtaler som gjøres.

En ny tid har overtatt på Norges gjeveste hotell og mest sagnomsuste restaurantadresse. Fortsatt vokter gjøgleren i husvennen Per Aabels skikkelse inngangen med sitt underfundige smil, trappen opp er den samme og teppene like myke, men innenfor er det en helt ny og egen verden.

Med utgangspunkt i sitt mondene konsept på Eik, med en touch av respektløs rock'n roll flair, spektakulær kunst, og åpen snipp, har Ole Jonny skapt sitt Annen Etage, Restaurant Eik Annen Etage.

Det er jo langt mer dristig her enn det noen gang har vært tidligere, men samtidig mer inviterende. For meg, og veldig mange andre tror jeg, hadde Annen Etage en meget høy terskel, for å si det sånn. Det var ikke bare å komme inn rett fra gata, og i hvert fall ikke i olabukse.

- Å spise på Annen Etage krevde mot og selvtillit. Stedet var fullt av koder for de innvidde, som det er blitt stadig færre av, sier han, engasjert og full av vilje til å skape en helt ny historie i det han kaller for Norges flotteste restaurantlokale.

Fra å være en andektig opplevelse er restaurantbesøk nærmest blitt en dagligdags affære, og da vil du slappe av, ikke gå opp til eksamen i etikette og bordmanerer. Slik Ole Jonny opplevde på en stjernerestaurant i New York i sommer.

- Da føler du deg rimelig dum, i alle fall gjorde jeg det, og slik vil ikke jeg ha det. Bare for litt vannsøl. Herregud, hvor stivt skal det være? Du føler deg jo ikke velkommen for å si det sånn. Det er de færreste som ønsker å spise under slike omstendigheter i dag, det er på vei ut, sier han.

Derfor skal et restaurantbesøk være gøy. Du skal kunne være deg selv og gå i de klærne du trives i. En opplevelse, ja visst, men ikke med opphøyet stivhet som tar pusten fra deg, hvor du med påtvunget dempet stemme får et hviskende svar tilbake fra en distansert servitør.

Men pussig nok var det på fasjonable Pétrus i London, som ikke akkurat er et innovativt sted, at han og Wille Våge fikk inspirasjon til å gå for plysj og fløyel, men på en helt annen måte. Mye mer moderne og ganske "unorsk", men en stil som stadig flere nordmenn har fått øynene opp for. For i 2007 er det eksklusive, luksus og dyre vaner blitt stadig mer vanlig. Samtidig er vi blitt mer kvastore, og derfor skal det ikke koste skjorta.

- Helt fra jeg begynte som kjøkkensjef her, har jeg alltid likt den litt pompøse stilen lokalet har, hele innpakningen liksom, men den måtte forandres. Rommet har storhet med helt unike detaljer, som lysekronene og høyden under taket. Her var et image vil skulle foredle videre. Jeg visste hva vi måtte beholde og hva vi skulle endre på, sier han.

Så med erfaring fra Eik og gode folk rundt seg gikk Ole Jonny løs på oppgaven, med full tillit fra Continental-sjef Elisabeth Brochmann. Det gjaldt også maten. Som på Eik kjører de én meny hvor du kan velge enten fem, fire eller tre retter, hvor femmeren koster 525 kroner, fulgt av en sjenerøs vinpakke.

De har brukt "et sted mellom 2,5 og 3 millioner" på vininnkjøp, som stilles ut blott til lyst i masse glass midt i lokalet. Porselen og bestikk er innkjøpt i Spania, "for å få noe som ingen andre hadde". Glass fra Schott.

Det er fem på kjøkkenet inklusive kjøkkensjefen, i tillegg kommer oppvask. Syv i salen. Monica Jaspal er hovmester, Crister Rodin kjøkkensjef og Morten Nakstad barsjef, alle folk han har samarbeidet med lenge. Og selv er han rundt omkring og gjør litt av hvert.

- Jeg liker å ha kontroll og gjerne også snakke med gjestene, sier han og får øye på en lyspære som ikke virker gjemt langt inni krystallen. - Hvordan får man skiftet dem undres han?

Siden starten 1. desember har det stort sett vært fullt hus, hvilket i hans verden betyr fra 90 prosent og oppover. Mange "gamle" Continental-gjester har våget seg innom og overrislingseffekten fra Eik har vært slik han håpet på. Det vil si meget god.

Allikevel, når alt kommer til alt, handler et konsept som Eik i Annen Etage om det samme som Eik på Savoy litt lenge oppe i gata. Det er bare et spørsmål om logistikk og godt gjennomtenkte kalkyler. Intet mindre.