Et av de nyere og hetere navnene i Chablis er Laurent Tribut som i 1992 tok skjeen i egen hånd og forlot svigerfaren René Dauvissat, kanskje Chablis' største stjerne, for å lage viner med sitt og hustruen Marie-Clothildes navn på etiketten. Marie-Clothilde hadde en del vinmarker, til sammen 5 hektar, som forskuddsarv, og resultatet kan også du nyte godt av.
For familien Tribut lager vin med samme nøyaktighet som svigerfamilien. Her høstes druene for hånd ved optimal modning og avlingen holdes nede for sikre god konsentrasjon i den endelige vinen.
Ukens viner kommer fra gode men ikke eksepsjonelle årganger. Likevel er de strålende eksempler på hva chablis kan være. Som den vanlige Tribut Chablis 2011 (31851) . Dette året er preget av rekordhøy avling hvilket kan gi magre viner, og slik chablis er ikke veldig mye å rope hurra for.
Men denne utgaven holder mål og vel så det.
Trolig den beste og reneste standardchablis som er å få tak i for øyeblikket. Vel koster den noen tiere mer enn de fleste andre i denne kategorien, men det er den vel verdt. Den byr på alle de klassiske chablisaromaene som sitrus og kalk samt innslag av brød og østers. Nydelig druefedme i anslaget, like god frukt og syrer, deilig kalkaktig finish. Denne kan du nyte med stort velbehag (minst) frem til 2000-årgangen kommer som visstnok skal være helt fantastisk og nesten like bra som 1996 som fortsatt er svært ungdommelig.
Den vanlige chablisen er en veldig bra matvin til fisk- og skalldyrretter uten for tungt tilbehør. Satser du på rikere retter som fisk eller skalldyr med kraftige sauser eller endog lyst kjøtt, er premier cru veien å gå. Noen tiere til må du bevilge, men så er Tribut Chablis 1. cru Côte de Lêchet 2004 (31853) og Tribut Chablis 1. cru Beauroy 2003 (31852) langt større viner og med mange år foran seg.
1998 er noe bedre enn 1999, i hvert fall for disse to premier cru-vinmarkene, Côte de Lechet og Beauroy, som ikke ble rammet av haglbygene som tok knekken på store deler av grand cru-vinmarkene og de omkringliggende premier cru.
Beauroy er den åpneste av de to med rik duft av modne gule frukter, noe sitrus og tydelig kalkpreg. Det samme kommer igjen i smaken, all den deilige frukten støttes opp av bra syrer. En sjarmør-chablis som er deilig til hummer og fisk med hummersaus. Eller hvorfor ikke en god kyllingrett.
Côte de Lechet er mer dominert av mineraler, vi kan ane noe eik i duften, Tribut bruker 50/50 eik og ståltank, i smaken kommer frukten enda mer frem, større stofflighet og bedre syrer enn hos Beauroy. Denne vil ha godt av å ligge ennå et par-tre år for å brette ut mer av aromaene som ligger skjult under mineralpreget.
