Mens Marqués de Cáceres her til lands gjerne oppfattes som en tradisjonell Rioja-bodega, er det langt fra sannheten. For selv om den har holdt stand her til lands som en av de sterkeste spanske varemerkene de siste tjue år, er dens historie relativt kort og preget av stor grad av innovasjon - og mindre av tradisjon.

Da Enrique Forner i 1970 etablerte Marqués de Cáceres i Cenicero i Rioja Alta, ble hans ideer oppfattet som revolusjonære. Kortere fatlagring, mer bruk av nyere fat, ingen hvite druer til røde viner samt et større fokus på frukt og terroir, var nye takter på de kanter. Inspirasjonen hentet han fra erfaringen med Bordeaux-slottene Camensac og Larose Trintaudon som han og broren kjøpte og revitaliserte på sekstitallet. Hjelp til å skape den første moderne Rioja søkte han hos datidens flying winemaker, Bordeaux-ønologen Emile Peynaud.

I løpet av disse 35 årene har svært mange fulgt i Marqués de Cáceres' fotspor. Det er kanskje årsaken til at bodegaen ikke figurerer blant de hotteste. Og det til tross for at datteren Cristina Forner Vives som har hatt hovedansvaret i de siste ti årene, har videreført arbeidet til faren. Hennes første utspill kom i 1999 i form av Gaudium, en super-Rioja i den legendariske 94-årgangen, som var ganske tøff og lukket og preget av en del nye fat da den ble lansert men som har løsnet på snippen i løpet av disse årene. I dag fremstår den som en mer elegant og samtidig fyldig vin med stor stoffrikdom, gode syrer og faste tanniner.

Druematerialet til denne vinen kommer fra de eldste vinstokkene i bodegaens store portefølje av kontraktsvinmarker. En stor andel av plantene er mer enn 100 år, og i god Rioja-tradisjon får tempranillo følge av garnacha og graciano. Målsetningen med denne vinen er i følge Cristina å integrere den tradisjonelle Rioja-stilen og moderne prinsipper for vinmaking.

Vinfikasjonen inkluderer blant annet mikrooksygenisering - altså at mikroskopiske mengder oksygen får slippe til under modningen som selvsagt skjer i franske fat i 18 måneder. Det hele et produkt av samarbeidet med Michel Rolland, og i en stil som er blitt den franske superønologens varemerke - konsentrasjon og atter konsentrasjon. Den tydeligste forskjellen er at den typiske Rolland-sødmen som vi kjenner fra hans cabernet- og merlotbaserte viner, er mer balansert. Årsaken er ikke bare kombinasjonen av druer og terroir, men også det faktum at Cristina har vært nøye med å holde på den opprinnelige Marqués de Cáceres-stilen.

Selv om siste versjon ut (1998) ikke kan konkurrere med de to første superårgangene i kraft, er den en solid vin med en sødmefylt bløthet som er deilig allerede nå. Fatpreget er fortsatt tydelig, men tertiæraromaer som lær og krydder begynner å gjøre seg stadig mer gjeldende.

Første årgang er 2001 som i likhet med 1994 og 1995 er av legendarisk kvalitet. En svært så verdig representant for det moderne Rioja med flott bærsødme, stor konsentrasjon, balansert fatpreg og god lengde. En vin som definitivt vil utvikle seg videre gjennom de nærmeste fem-seks årene - minst. Oppfølgeren fra den mer variable 2002 har dermed ingen lett oppgave, men kommer fra det med æren i behold siden sødmen er mer dempet og den gode syrligheten gir den et forfriskende preg. Også denne utgaven vil ha godt av et par år i kjelleren før den nytes til rødt kjøtt med fedme i tilbehøret.

Høy konsentrasjon kan lett resultere i overekstrahering og resulterende bitre tørre tanniner, spesielt når det er snakk om såpass gamle vinstokker som tilfellet er for Gaudium. Men denne fellen søker Cristina & co å styre unna for enhver pris. Hun vil ikke røpe de videre planene for Marqués de Cáceres, men understreker at nye produkter innen kategorien alta expresion ikke er aktuelle før kvaliteten tilfredsstiller hennes strenge krav.

For de klassiske Rioja'ene, crianza, reserva og gran reserva, leter Cristina etter andre kvaliteter selv om kravene til vinbøndene er de samme. - Vi ønsker å følge tradisjonen samtidig som vår stil kommer til uttrykk, forklarer hun. Og det betyr eksempelvis at fatpreget er mer elegant enn det generelle inntrykket av "Rioja". Etter den lovbestemte fatlagringen, modnes vinene i flaske i inntil 8-10 år for gran reserva. Med en beholdning tilsvarende 12 millioner flasker står Marqués de Cáceres godt rustet overfor svake årganger. I slike tilfeller videreselges deler av druene eller vinen, og reserva og gran reserva lanseres ikke.

Bread & butter-vinen er en gammel kjenning, Marqués de Cáceres Vendimmia Seleccionada Crianza som nå selges i 2001-versjon. Bløt og bærfruktig stil med noe innslag av fat, lær, urter og jordsmonn, anvendelig og lett å forstå. Ikke rart at den fortsatt går som varmt hvetebrød her til lands. Prismessig har den holdt seg veldig godt sidenlanseringen, dog etter en nødvendig prisjustering da Rioja-prisene løp løpsk på slutten av 90-tallet.

Satsingen på hvite viner som også er et produkt av Rolland-samarbeidet, gjør at Marqués de Cáceres' portefølje skiller seg fra andre store bodegaer. Den fatgjærede Antea og den halvtørre Santinela står sammen med den svært prisgunstige hvite og en populær rosé derfor for den største veksten i Marqués de Cáceres' salgsvolum. Marqués de Cáceres Rosado har kapret halvparten av markedet for spanskprodusert rosé som også har vokst de siste årene, og det er ikke verst for et tidligere dødsdømt segment.

Den hvite Antea utgjør en egen nisje siden den er gjæret i nye franske fat, er modnet på bunnfallet og har vært gjennom såkalt batonnage. En behandling som normalt bare er chardonnay forunt men som altså fungerer også for Rioja-klassikerne viura og malvasia. 2003-versjonen av Antea er bedre enn noensinne. Til tross for den varme årgangen har Cristina & co klart å beholde god friskhet som kommer godt med i møtet med den store fylden i denne vinen. Et meget godt akkompagnement til retter med hvitt kjøtt og selvsagt rike, gjerne grillete fiskeretter.

Foto: Marqués de Cáceres