Den grundige jobbingen har gitt Raus og JĂžrgen Dons flere utmerkelser allerede. Den aller gjeveste er fjorĂ„rets da de vant Best Bar og Ă„rets hvor de ble nominert i flere kategorier under Oslo Bar Awards og ikke minst at JĂžrgen ble Ă rets bartender. â Det var dĂždsmorsomt Ă„ vinne, selv om det kom som en stor overraskelse, sier JĂžrgen nĂ„r jeg mĂžter ham under gjestespill pĂ„ Himkok i Oslo.
Her har han tatt med seg noen av Rausâ mest populĂŠre drinker og vrier pĂ„ dem, spesielt laget for anledningen. Som slushen No Way FrosĂ© som er en harselas med trender, i dette tilfellet frosĂ©, men basert pĂ„ seriĂžs rosĂ©vin, gin, Lillet rosĂ© og geitramssaft.
UfarliggjĂžr
Og ikke minst Mouinnjknoillj - en drink som ser ganske sÄ sterk ut, men som i munnen er bare rund og myk. Derav navnet. Den bestÄr av single malt-whisky, hylleblomst og fino sherry.
Humor er altsĂ„ sentralt i Raus-konseptet. â Om en gjest ikke drar pĂ„ smilebĂ„ndet Ă©n eneste gang nĂ„r han eller hun blar gjennom menyen, ja, da har vi ikke gjort en god nok jobb, sier JĂžrgen selvkritisk.
NÄr folk fÞrst ler, sÄ er de mye mer mottakelige og avslappete, er teorien bak. - At drinker ikke er farlig, og at din smak er like viktig som alle andres, er det vi streber etter, mener JÞrgen.
I denne tilnĂŠrmingen er menyen viktig og arbeidet med den vies stor oppmerksomhet av Raus-teamet som teller fem bartendere og tre servitĂžrer. â Det begynner ofte med en ide i hodet mitt som jeg kan gĂ„ og gnage pĂ„ ganske lenge, sĂ„ jobber jeg med tankekartet og smakssammensetningene, lager infusjoner og siruper. Deretter flyttes det inn i ideen.
SÄ er det tid for Ä presentere drinkutkastet for medeierne Stian Bratseth og Lasse SjÄstad.
-Vi kjÞrer flere runder og ender opp med Ä bryte ned drinken for sÄ Ä bygge den opp igjen, forklarer han.
SÄ folk forstÄr det
PÄ dette tidspunktet kan drinken ende opp som noe helt annet enn hva utgangspunktet var i JÞrgens eller Lasses hode for det ikke er bare hans kreasjoner som havner pÄ menyen. Men han mener at tre hoder tenker bedre enn ett. - Og vi har ofte plass til en knallsterk klassiker eller to, sier JÞrgen.
Slik jobber de til de har 16 forslag som presenteres for hele staben som sÄ fÄr i oppgave Ä redusere antallet til de 12 som skal utgjÞre menyen.
- Det er viktig at det er en demokratisk prosess. Vi kan ikke ha drinker pÄ kartet som noen av de ansatte ikke liker eller kan stÄ for, da kommer de heller ikke til Ä anbefale dem, sier JÞrgen og legger til: - MÄlet er Ä pushe gjestene litt videre og til Ä tÞrre noe nytt.
Bare for fire Ă„r siden var det vanskelig Ă„ kjĂžre akevitt i drinker, skal vi tro JĂžrgen Dons. I dag har akevittdrinker fĂ„tt veldig bred aksept. â Det gjelder Ă„ starte med noe som er enkelt og ikke for utfordrende slik at de tĂžr Ă„ prĂžve en til. Det er ekstra morsomt nĂ„r du klarer Ă„ flytte valget fra en tokomponents drink til en forseggjort drink med akevitt, sier han og legger til:
- Men jeg vil heller ikke at vi skal ha en meny fylt opp med sÊre ingredienser som folk ikke skjÞnner hva er. Vi prÞver derfor Ä bruke enkle uttrykk og oversette til vanlig norsk nÄr det trengs. Vi lager ogsÄ drinker for andre bartendere, men de stÄr aldri pÄ menyen.
Spissene for trente ganer
Fotballinteresserte JÞrgen (RBK er ikke uventet laget i hans hjerte) tar i bruk fotballterminologi nÄr han skal beskrive hvordan menyen er bygd opp: Vi trenger en keeper, en som er safe, umulig Ä mislike og redder kvelden, sÄ har vi forsvarsrekka som er lett tilgjengelige, vingene som er litt mer krevende, men fortsatt innafor for de fleste, bÄde defensiv og offensiv midtbane og ikke minst spissene som vi alltid har to av. De er utfordrende, gjerne rÞrte drinker med tydelig alkoholprofil.
Akkurat nÄ er det Takk for alt som er en av spissene i menyen. Drinken som er Lasses kreasjon bestÄr av Plantation Grande Reserve, Lagavulin 8 Är, Cynar, Dom Benedictine, absint, Angostura og px sherry. Med andre ord mye av alt.
Men en spissdrink kan godt vĂŠre en sour. Som Holy Smokes!, en tequila med granskuddinfusert Italicus, orgeat, mezcal, Angostura, lime og eggehvite.
PĂ„ Raus lager de mesteparten selv. â Vi har bare Ă©n guilty pleasure og det er Coco Lopez â den prĂžver vi ikke Ă„ lage selv en gang, for jeg bare elsker den smaken, smiler JĂžrgen bredt. NĂ„r det kommer til hjemmelagete ingredienser, kan det ta tid fĂžr oppskriften sitter. â Jeg tror vi er pĂ„ vĂ„r sjuende versjon av grenadinsirup, ler han.
Selv en sĂ„ sentral ingrediens som lime, er fortsatt en utfordring i 2017. â I forrige uke kastet jeg til sammen to kasser med lime av Ă©n leveranse, og slik skal det ikke vĂŠre, sier JĂžrgen og blir et lite Ăžyeblikk mĂžrk i blikket nĂ„r han forteller at leverandĂžren fikk hĂžre det, men han trekker som vanlig raskt pĂ„ smilebĂ„ndet igjen: â Da er det lett Ă„ skjĂžnne at Norge har vĂŠrt et sour-mix-land.Â
Trener staben selv
Omgitt av ren natur som Trondheim er, hentes mye i skogen. En av JĂžrgens favorittaromaer er tunbalderbrĂ„ som han lager bĂ„de tinktur, infusjon og sirup av og som smaker av bĂ„de ananas, pasjonsfrukt, kamomille og gran. â Det er jo helt vilt godt, stĂžnner han. Fermentert tindved er en annen pasjon. Raus-bartenderne plukker det meste selv, men JĂžrgen har fĂ„tt hjelp av mora som elsker Ă„ plukke multe og en tante som lager geitramssaft.
- Vi vil ikke ha en for sesongbasert meny, rent rÄvaremessig, men det er klart at en sommermeny mÄ i hovedsak vÊre frisk og leskende, understreker JÞrgen og legger til: - Vi prÞver heller Ä fÞlge sinnsstemningene, i den lyse Ärstiden er den lettere, mens den utover hÞsten blir mÞrkere og varmere. Midtvinters trengs det likevel lyse og friske ting slik at vi kan glemme mÞrket og kulden utenfor.
Selv om JĂžrgen & Co er takknemlig for priser, er ikke det mĂ„let med menyjobbingen. â Vi vil rett og slett bare at folk skal komme til oss, drikke godt og ha det fint, smiler han bredt og overbevisende og legger til:
- Men du skal ogsÄ kunne komme tilbake to Är senere og oppleve at ingen drinker er de samme, men at de fortsatt smaker digg.
En av Ă„rsakene til Rausâ kvalitetsprofil er mĂ„ten opplĂŠringen foregĂ„r pĂ„. â Det er ingen som har formell bakgrunn som bartender nĂ„r de har begynt hos oss, sier han. All opplĂŠring skjer pĂ„ huset, og JĂžrgen forteller om et solid treningsregime med ukentlige workshops og mĂ„nedlig forum viet de forskjellige brennevinstypene, bĂ„de med smaking og hva de skal brukes til. â Vi gĂ„r gjennom hver spritsort fra A til Ă og tetter slik igjen alle kunnskapshull. MĂ„let er at alle som jobber hos oss skal ha lik kunnskap om menyen og hva drinkene er laget av, forklarer JĂžrgen.
Suksess med tirsdagene
à rsaken er at servitÞrene skal kunne presentere drinkene pÄ en fullverdig mÄte. PÄ Raus er det nemlig bordservering fram til kl 23.30, etter det forandrer naturlig nok stemningen og trÞkket pÄ baren seg. I lÞpet av en slik kveld sendes 600-1000 drinker over disken.
PĂ„ Raus er det full fart fredag og lĂžrdag, men ogsĂ„ tirsdag. At tirsdagen peker seg ut, har en spesiell forhistorie. â Vi kaller det Classic Tuesday og bakgrunnen er at vi Ăžnsker at gjestene skal prĂžve mange forskjellige drinker. Siden drinker er dyrt, er folk ofte litt reserverte nĂ„r det kommer til Ă„ prĂžve noe helt nytt. Derfor mĂ„tte vi gjĂžre noe med prisen, og i samarbeid med Diageo holder vi prisen pĂ„ 69 kroner per drink, og det er fortsatt kjempepopulĂŠrt, selv drĂžye fem Ă„r etter at vi dro det i gang, sier JĂžrgen og forteller at dette tilbudet trekker sĂ„ vel studenter som forretningsfolk og bransje. â Det gjĂžr at det er fullt hus fra vi Ă„pner kl 19 og stenger kl 02, sier han.
Rausheten ligger altsĂ„ ikke bare i navnet. JĂžrgen bidrar non stop med sin erfaring til ansatte med kortere fartstid i det daglige. SĂ„ har han selv gĂ„tt de samme gradene. Det startet i oppvasken som 14-15-Ă„ring i pĂ„skeferiene pĂ„ Geilo. Etter et Ă„r pĂ„ folkehĂžyskole var han usikker pĂ„ hvor veien videre gikk og tok en jobb som garderobevakt pĂ„ et utested. â Det sĂ„ mye morsommere ut Ă„ jobbe i baren enn i garderoben, sĂ„ jeg fikk en av bartenderne (Ăyvind Lindgjerdet, nĂ„ Barsjef pĂ„ NordĂst i Trondheim) til Ă„ lĂŠre meg opp pĂ„ fritida. Dermed var veien kort til Ă„ prĂžve meg som bartender, og deretter har det gĂ„tt slag i slag, sier han og forteller at han har vĂŠrt innom de fleste typer serveringssteder. â Det virkelig fruktbare samarbeidet startet i 2013 med Stian Braseth pĂ„ Raus. Vi er begge like opptatt av Ă„ lĂŠre og teste ut nye ting og bruker hverandre som sparringspartnere, sier han. Og dette samarbeidet har resultert i mange kreasjoner som ogsĂ„ har vunnet priser. Â
SĂ„ langt har JĂžrgen vĂŠrt den eneste konkurrerende bartenderen pĂ„ Raus, han har nĂ„ en pause fra selve konkurreringen, men trives meget godt med muligheten til Ă„ fĂ„ dĂžmme konkurranser, nĂ„ senest World Class. â Jeg liker det veldig godt siden det er en annen side av konkurransen. Jeg synes det er helt unik stemning nĂ„r en kandidat mĂžter et dommerpanel og skal forklare hvordan vedkommende har jobbet seg fram til resultatet. Dette er en situasjon du aldri opplever i den daglige servicen, verken som bartender eller gjest, men jeg digger det, ler JĂžrgen Raus til slutt.