Hvor sigar ikke er chict
Barcelona: Ikke noe land rÞyker sÄ mye sigarer som Spania. For den gjennomsnittlige SenÔr er det like vanlig Ä rÞyke en sigar som Ä ta seg litt tapas, en espresso og et glass brandy pÄ nÊrmeste bar. Det er befriende ujÄlete, heldigvis.
Redaksjonen
30 August 1998 - 20:20
I motsetning til Norge og andre vestlige land som plutselig har oppdaget hvor chict det er Ä rÞyke sigarer, spesielt nÄr man har anledning til Ä posere og vÊre det forfengelige midtpunkt, er sigarrÞyking en dagligdags foreteelse uten de store fakter i Spania. Blant Barcelonas flere tusen barer for alle behov, er sigarer like velkommen overalt. Som ellers i verden er det mest menn som rÞyker, sjelden kvinner, men kanskje noe overraskende fÄ unge menn og gutter.
En typisk situasjon kan vÊre slik: SenÔr kommer inn i tapasbaren i dress i umoderne snitt; det er sleng i buksene og slagene pÄ jakken er vide. Han har skjorte og slips. SenÔr bestiller litt tapas, kanskje tre retter med brÞd, et glass Þl og en espresso med brandy, cafe carajillo. Til slutt en sigar av god kvalitet, ikke nÞdvendigvis cubansk. Han bruker den tiden han trenger, og slipper sigaren pÄ gulvet nÄr han er ferdig. Stadig vekk sÄ vi det samme. De eneste som enset, i eksotisk forstand, var oss. Vi forsÞkte hele ritualet og det kan anbefales.
Uansett hvor du snur deg i Barcelona finner du et sted Ä ta en kopp kaffe - med varm melk , con leche, om morgenen, og espresso resten av dagen, gjerne med varianter av brandy og litt brunt sukker. Selv om en sigar stort sett alltid smaker best for meg, dog ikke fÞr 12, var disse uhÞytidelige og upretensiÞse besÞkene pÄ enkle kaffebarer etterfulgt av en god sigar, ofte dagens hÞydepunkt. For uansett hvor du drikker kaffe sÄ fÄr du skikkelig vare, fersk og nykvernet. Vi spiste eller drakk aldri dÄrlig pÄ disse tapasbarene. For oss som har vÊrt opptatt av god og konsentrert smak i mange Är, men uten Ä finne det i Norge fÞr de tre - fire siste Ärene, er spansk kaffekultur et langt digert sukk; endelig.
En Montecristo pÄ hjÞrnet
I motsetning til resten av Europa er kvalitetssigarer tilgjengelig overalt i Spania. En sÄ god sigar som Montecristo nr. 4, Cubas mest produserte og eksporterte sigar, selges som Rimi-vare fra Tabac-forretningene. Som i Frankrike er tobakksvarer monopolisert fra staten, slik vi har Vinmonopolet her. Det betyr at det er helt like priser, bare pÄ sigartilbehÞr som etuier, sakser og humidorer er det fri prisfastsettelse. Utenom tobakk selger de gjerne frimerker og denslags. Tabacalera, som eier Tabac-forretningene, er et kjempekonsern med forgreninger i mange bransjer og land. For kort tid siden etablerte de seg i USA gjennom et kostbart oppkjÞp. Men da fÄr de ogsÄ tilgang til verdens stÞrste og mest betalingsvillige marked.
De fleste Tabac-forretningene er smÄ enmanns eller kvinneforetak, men utvalget kan vÊre imponerende. Alle Tabacene jeg besÞkte fÞrte Montecristo nr. 4 ved siden av rimeligere hÄndrullede sigarer. Innslaget av klassiske sÞppelsigarer, som Norge og de fleste land i Vesten oversvÞmmes av, var pÄfallende lite. Og det er kanskje ikke sÄ rart at mange rÞyker sigarer i Spania, som jo oppdaget Cuba, startet med sigarer, etablerte Europas fÞrste sigarfabrikk og fÞlgelig har fÄtt Vestens beste forbindelser til Cuba. I sigarknappe tider har dette vÊrt gull verdt. Den kanskje viktigste grunnen i dag er prisnivÄet; desidert lavest i Verden ved siden av Cuba selv. En kasse Montecristo nr.4 koster rundt 650 norske kroner, rundt en tredjedel av hva man mÄ betale i Norge. En kasse Monte. 3 koster 800 kroner, og slik kan man fortsette. Dermed kommer sigarene ned pÄ et anstendig prisnivÄ, hvor de egentlig hÞrer hjemme. Det er ingen middels store sigarer som fortjener Ä koste over 150 kroner i utsalg. Langt fra hele Cubas sigarsortiment er tilgjengelig i Spania, men det de har har de ofte nok av. Noen merker, som Fonseca (OK) og fantastisk gode, men sterke Sancho Pancha, er spesialutviklet for det spanske markedet og fÄs stort sett bare der. En knallsigar som Ramon Allones er derimot ikke Ä oppdrive.
En god sigar...
Sannsynligvis er det en kombinasjon av lave statlige avgifter og rimelige innkjÞp som gjÞr at cubanske sigarer i Spania befinner seg pÄ et anstendig nivÄ. Fra tid til annen har det versert rykter om at cubanerne ikke er spesielt glade for de spanske prisene, som er fullstendig pÄ tvers av Europa forÞvrig. Her ligger Norge pÄ topp sammen med England og Sverige. Danske politikere mener Äpenbart at en god sigar hÞrer til livets gleder, og fÞlgelig ligger prisene her langt under Norge.
Det finnes alltid en Tabac pÄ hjÞrnet der du bor, men en forretning er verdt et besÞk i seg selv; Gimeno pÄ La Flors de Ramblas 100, midt pÄ Barcelonas hovedgate. I vinduet har de ufattelig mye nips og turistgreier, men fÄr du tak i Marc, som snakker godt engelsk, tar han deg mer enn gjerne med ned i sigarrommet i kjelleren. Her er det stablet opp sigarer fra gulv til tak. Prisene pÄ ikke cubansk er enda mer sympatisk; en kasse 25 dominikanske Don Diego Robusto kommer ikke pÄ mer enn 400 norsk kroner. En kasse utmerkede Condal, hÄndrullet pÄ KanariÞynene og produsert av utvandrede cubanere, koster deg ikke mer enn 250 kroner. Det finnes flere andre stÞrre sigarforretninger som nok er finere enn Gimeno, men neppe med like stort utvalg.
Dermed ligger alt til rette for seriÞs sigarrÞyking nÄr som helst pÄ dagen. FÞr lunch handlet vi tre, fire ulike merker som vi ikke hadde rÞkt tidligere og sammen med enkel drikke og en avis var dette blant de beste og mest verdifulle opplevelsene vÄre i Barcelona. HÞrer du Bondevik!
Fantastiske rÄvarer, men...
Spania er velsignet med det meste for oss som liker mye av alt som er godt: fremragende kaffe fra skikkelige kaffemaskiner pÄ alle barer og restauranter, gode priser, bra sigarer til en OK pris, fantastisk utvalg i velsmakende viner og et bredt spekter av enestÄende rÄvarer. Barcelona er full av mat overalt, men den best tilberedte maten er den som er minst tilberedt, det vil si den du vanligvis finner pÄ tapasbarene; stekte poteter med aiola, grillet paprika i olje, ansjos, tunfiskpai, grillete reker, muslinger, stekte champignon, pata negra skinke skÄret i skiver etc. etc. Tapas fÄr man servert i smÄ skÄler med brÞd ved siden av. Har du satt deg ved bardisken sÄ spiser du der, enkelt, greit og ujÄlete.
MÄltidene pÄ tapasbarene opplevde jeg som kulinariske hÞydepunkt fordi rÄvarene i seg selv er svÊrt gode og egentlig ikke trenger Ä bearbeides mye. Med et bredt utvalg tapas fÄr man et fullgodt mÄltid. Du kan spise sÄ mye og sÄ lite du vil, det finnes alltid en porsjon som passer for deg. Tapas kan varieres i det uendelige selv om noen retter - som stekte poteter, oliven og friterte reker - gÄr igjen overalt, men med barens lokale preg. Det finnes heldigvis ingen fastlÄste oppskrifter pÄ hvordan man skal lage god tapas. Men om tapasen var god sÄ var det noe ganske annet med maten pÄ det som skulle vÊre gode restauranter. Generelt var det hele en stor skuffelse pÄ alle mÄter.
Det nivÄet som man etterhvert finner pÄ nyere norske spisesteder i et urbant miljÞ av en viss stÞrrelse, virket ganske fravÊrende; det vil si raffinement, oppfinnsomhet og nye smaker.
En kveld pÄ den landskjente skalldyr og fiskerestauranten Botafumeiro var nesten en vits. Muligens det var min feil, men jeg fikk en krabbestuing som var milelangt fra den spensten man nÄ kan oppleve at nordiske kokker er i stand til Ä frembringe med sÄ bra rÄvarer. Botafumeiro har mye klasse - den er hyppig besÞkt av Kong Carlos - det er vakkert, og Äpenbart stedet for de vakre og rike i Barcelona, men da jeg gikk forbi det enorme hangarkjÞkkenet fikk jeg mer en fÞlelse av at dette var avansert fastfood enn gourmetmat. I dagboken for 30/12 noterte jeg:
"...restauranten var veldig stor, altfor stor, og det skulle vise seg Ä vÊre en kjempetabbe. Mindre vellykket mat har vi sjelden spist. Forretten (blekksprut) var OK, men ikke til den prisen...den store skuffelsen kom med hovedretten. Elin fikk stek uten noe til (hvilket kan vÊre veldig bra nÄr det er bra), mens jeg spiste en sort krabbe, som ikke var annet enn forfinet krabbesalat..."
Ordrene ble slengt ut som piskeslag, fanget opp ett eller annet sted, og kokkene jobbet under hÞytrykk, presist og effektivt. Et facinerende skue, men ikke noe mer. PÄ et slikt sted, men en slik stor turnover, arbeider alle i et avsindig tempo, fra bunn til topp, servicen kjÞlig korrekt, tildels fremragende pÄ de minituÞse detaljene.
OgsÄ pÄ de andre restaurantene fant vi maten nedslÄende. Den samme fantasilÞse mÄten Ä bearbeide flotte rÄvarer pÄ gjentok seg gang etter gang, til vÄr store skuffelse. For rett fra bonden mÄ Spania ha noe av den fineste maten i verden.
Et marked til begjĂŠr
I fire millioners byen Barcelona vet alle hvor de skal fÄ tak i ferske rÄvarer, samlet pÄ ett sted. Midt imot hovedgaten Ramblas ligger hovedmarkedet La Boqueria, som ikke tar kreditt-
kort, men som ellers tar det meste pÄ sparket. Det er en floskel, men La Boqueria har faktisk alt fra sjÞ, jord, Äker, skog, fjell og luft. Frukt og grÞnnsakhandlerne legger opp sine varer med sikker estetisk sans. Her har de ogsÄ alt i nÞtter, tÞrket frukt, tropiske delikatesser, over 40 sorter oliven og sopp som man bare fÄr i Katalonia. Skinkehandleren har minst et dusin kvaliteter, og slakteren henger sine fugler, harer, villsvin opp i taket. Hit gÄr alle, eller pÄ et av de andre markedene, hvor prisene gjerne er lavere enn pÄ turistmarkedet "La Boqueria".
Esben Hoff er redaktÞr av magasinet NRK Musikken i NRK P2, Oslo. Sammen med Trygve Larsen har han skrevet Sigarguiden, Norges fÞrste sigarbok, som kommer i oppdatert utgave hvert Är. Lanserte i hÞst koke og sigarboken Crossover sammen med Nils-Erik Egeberg. Styremedlem i og blant grunnleggerne av Det norske Cigarselskap.
Tekst: Esben Hoff
30.09.98
Forsiden akkurat nÄ