Faustino Martinez-familien som står bak de ikke ukjente vinene fra Rioja, kjøpte i 1994 en vingård, Finca Los Trenzones på mer enn 600 hektar, som siden den gang har gjennomgått store endringer og fremstår i dag som en hypermoderne installasjon med alt tenkelig teknisk utstyr, samtidig som det er på gang en gjennomgripende oppgradering av vinmarkene som strekker seg over ca 300 hektar.

Fortsatt pågår omplanting hvor tempranillo er første prioritet men hvor også syrah og cabernet får noen parseller. For en andel av vinmarkene satses det på økologisk jordbruk. I motsetning til hva som er tradisjonen i området er vinmarkene til Finca Los Trenzones lagt til lett kupert terreng. Og avlingen holdes nede på 1,5 kg pr vinstokk som er lite sammenlignet med før Faustinos inntreden.

Kapasiteten til dette megabruket er 4000 tonn druer. Og klar til å ta imot den ferdiggjærete vinen fra den lange rekken av rustfrie ståltanker står 5.000 nye amerikanske fat. Produsentnavnet er Bodegas Leganza og vinene selges under navnet Condesa de Leganza, grevinnen av Le Ganz, en italiensk kvinne som bosatte seg i området på 1800-tallet og ga gjennom sitt levnet næring til atskillige myter.

Grevinnen ville neppe snudd seg i graven, for vinene holder høy standard. Den røde crianzaen i 98-versjonen, er en svært tiltalende og moderne La Mancha-vin med god tempranillobærfrukt som får følge av et tydelig men ikke overdrevet fatpreg. Saftig med god stofflighet og fine tanniner. En utmerket og ganske så allround matvin. Større eleganse er det i reservaen fra 1995 som også er saftig og god men som altså kan by på større smaksbredde og fylde. To viner som forteller alt om at her er det vilje til å satse. Og at vi kan vente oss mer fra den kanten i fremtiden.

Uten store penger men med solid kompetanse i bagasjen er det innovative og idealistiske vinmakertrekløveret, Gonzalo Rodriguez, Alexandra Schmedes og Margarita Madrigal, bak bodegaen med det uvanlige navnet Mas Que Vinos (mer enn vin). Hver helg forlater de tre sine jobber i Rioja hos Fernando Remirez de Ganuza, Bodegas Solabal, Bodegas de la Marquesa (Valserrano) og Baron de Ley med kurs for Dos Barrios, Gonzalos hjemby, som er adresse for denne til nå uvanlige satsingen, fortsatt og i hvert fall foreløpig innenfor DO La Mancha-reglene. Jordsmonnet i underområdet Toledo som Dos Barrios tilhører vest i Castilla-La Mancha består av skrinn og svært kalk- og leirholdig sandjord og ikke minst kupert, og et godt utgangspunkt for dyrking av druer til kvalitetsvin.

Med utgangspunkt i familien til Gonzalos private bodega og gode venners vinmarker startet prosjektet som nå har materialisert seg i form av viner med navnet Ercavio. Foreløpig tre versjoner, en ung og ståltanklaget vin av tempranillo og cabernet som i 2001 gir en svært sjarmerende bærpreget og saftig vin men likevel velstrukturert med god druefedme og krydderpreg i finishen. Neste nivå er Tempranillo Roble 2000 som har 5 måneder i nye og gamle fat av både amerikansk og fransk opprinnelse. En elegant vin med større smaksfylde og stofflighet enn den unge, som dessuten er utmerket til gode retter av lam og lettere vilt.

Reservaen i 96-utgave basert på tempranillo og merlot er laget av Gonzalos familie men har likevel et svært moderne uttrykk. Som de to andre er den først gjæret i vannkjølte sementtanker kun ved hjelp av naturlig gjær. Den malolaktiske gjæringen foregår i de svært tradisjonelle leiramforaene som Mas Que Vinos trolig er alene om fortsatt å bruke. Og som har vært brukt av familien Rodriguez til både vin og olivenolje i generasjoner. Omstikkingen fra disse anforaene som er umulig å flytte på og som ble laget på stedet i sin tid, foregår ved hjelp av gravitasjon siden det i kjelleren under krukkene ble bygget en tank, også det i sin tid.

Men familiebodegaen holder bare for dagens helgevirksomhet. Planene for Mas Que Vinos er imidlertid store. I et dalsøkk hvor familien Rodriguz eier 700 hektar beite- og jordsbruksmark skal den fremtidige bodegaen bygges, og det uten fremmedkapital. I 2006 vil et anlegg som i første omgang dimensjoneres til en produksjon på 200.000 flasker, stå ferdig. Da vil også 15 hektar dalside være dekket av vinmarker med tempranillo podet på originale rotstokker. - De er nemlig tilpasset klimaet her og gir definitivt best resultat, understreker Madrigal som er ansvarlig for vinmarkene.

De nye vinmarkene beplantes med dobbel tetthet i forhold til normalen for La Mancha, hvilket betyr 2100 planter pr hektar. De nye vinmarkene beplantes etter espalerametoden som beskytter bedre mot frost enn buskvinmetoden og utstyres dessuten med irrigasjonssystemer. For å holde avlingene på et lavt nivå på godt under 4 tonn pr hektar mot 15 som det vanlige i området, utføres både kraftig beskjæring og kutting av drueklaser før de skifter farge.

- Druedyrkingen er økologisk basert, og det er faktisk veldig enkelt her i La Mancha hvor fraværet av nedbør i store deler av året gjør at sykdommer omtrent er ikke-eksisterende. Men på grunn av at hvis du først satser på økologisk drift, er det ingen vei tilbak,e og du må dessuten bruke mye ressurser på kontrollrutiner. Derfor setter vi ikke øko på etiketten, men lever etter disse reglene så langt det lar seg gjøre. Blant annet bruker vi svært lite svovel, langt under grensen for økologisk vin, understreker Schmedes.

Toppvinen som først kommer i 2000-versjon og som har ennå ikke fått noe navn, skal i fremtiden lages av egne druer. Ercavio-serien skal være Mas Que Vinos bread and butter-viner og lages av kjøpte druer, men fortsatt fra nøye utvalgte kontrollerte vinmarker. - Vi må kunne stole 100 prosent på våre leverandører, understreker Alexandra som i tillegg til sin tyske bakgrunn har arbeidet i så vel Toscana som Sør-Afrika og Australia. Og trives godt med det svært tørre klimaet i Dos Barrios som byr på svært sikre forhold for tempranillo i motsetning til Rioja og Ribera del Duero hvor det ofte regner under innhøstningen.

- Men den aller viktigste grunnen til at vi satser her er at vi ønsker å lage viner som alle kan kjøpe, ikke som i Rioja hvor vi kun arbeider med viner i øverste prisleie, er deres samstemmige løfte.

Da den berømte teaterregissøren Manuel Manzaneque på slutten av åttitallet etablerte en moderne bodega i forblåste Sierra de Alcaraz på en høyde av 1000 m.o.h., var det nok mange som hevet øyenbrynene. Men Manzaneque var ingen naiv teaterkjendis med châteauambisjoner. Dette var nemlig hans barndoms trakter, og han brukte all tilgjengelig ekspertise for å finne det optimale terroir for å dyrke internasjonale druer som chardonnay, cabernet sauvignon, merlot og syrah. Klimaet er svært gunstig i og med at det er mer kontinentalt og bedre ventilasjon enn i andre deler av La Mancha samtidig som druene alltid blir modne for det er godt med sol og lite regn. Den eneste hodepinen er frostfaren om våren. Jordsmonnet er kalk- og leirholdig sandstein med innslag av mergel. De 35 hektar med vinmarker er selvsagt plantet etter alle kunstens regler.

Manzaneque nøt godt av sitt kjendisimage og fikk raskt oppmerksomhet for sine viner, også internasjonalt. Særlig vakte to ganger sølvmedalje og en gang bronse i konkurransen om verdens beste chardonnay i Burgund (98, 99 og 2000) oppsikt. Dette gjør at så vel bodegaens chardonnay som de røde ikke har særlig store avsetningsproblemer og er å finne på vinkartene til landets beste restauranter og i spesialbutikker. En annen årsak er nok at Manzaneque som en av de første satset utenfor de etablerte DO-regimet.

Klar for markedet er 2001-utgaven av den berømte chardonnayen, og den er utvilsomt godt laget som den er i et antall av 20.000 flasker, av nøye utvalgte druer og med gjæring og modning på bunnfallet, batonnage inkludert, i nye franske og amerikanske fat. Den bærer likevel preg av å komme fra et varmere klima med mye tropisk frukt, krydder og druefedme, men et godt syrenivå gir den en ekstra dimensjon.

De røde har nok mer særpreg som syrah'en (1999). En krydret vin med godt søtlig bærpreg samt noe fat, god konsentrasjon og bra trøkk i finishen. Finca Elez som er husets viktigste produkt (100.00 flasker), er en blanding av cabernet sauvignon, merlot og tempranillo er i 99-utgave svært ung men lovende med gode syrer, tanniner og konsentrasjon.

Foto: Jan H. Amundsen

Vin fra La Mancha på polet