Alle nordmenn med en inntekt fra en arbeidsgiver har et minstefradrag. Samtidig driver nær 150 000 norske menn og kvinner for seg selv, uten at de har noe minstefradrag i skatt fra den virksomheten de driver.

 

De driver på egen risiko, betaler like mye skatt som alle andre - men har nesten ingen rettigheter. Det er prisen å betale for å forsøke å skape egen næring.

 

En stor andel av de selvstendig næringsdrivende i Norge jobber i tjenesteytende næringer, som blant andre kokker. De er med andre ord frilansere, som langt på vei jobber omtrent på like linje med andre lønnsmottagere. I Norge finnes det over 125 000 enkeltpersonforetak av denne typen, mens snaut 25 000 også har egne ansatte og gjerne driver litt større virksomhet.

 

De som arbeider på denne måten har ikke noe minstefradrag fra de inntektene de har gjennom firmaet sitt. Det de får trekke fra, er vanlige utgifter de har for å få virksomheten de driver til å tjene penger. Det vil interesseorganisasjonen Bedriftsforbundet og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) ha en slutt på.

 

Nå har disse foreningene sendt et brev til Finansdepartementet med forslag om et "næringsfradrag".

 

- En næringsdrivende med inntekt på 200 000 kroner betaler i dag nesten 18 000 kroner mer i skatt enn en lønnsmottager, som følge av manglende minstefradrag. Det er ikke riktig at den som driver for seg selv skal ha et betydelig høyere skattetrykk enn andre, sier administrerende direktør Tom Bolstad i Bedriftsforbundet til e24.no.

 

Argumentasjonen til brevskriverne er todelt. For det første mener de at dagens minstefradrag ikke lenger er hva det var.

 

- Til å begynne med var minstefradraget et lite fradrag som var ment å dekke over de aller minste kostnadene man hadde som arbeidstager. Dette har utviklet seg til å bli et støttefradrag av ganske stor betydning, sier Sandra Riise, administrerende direktør i NARF.

 

På slutten av 1980-tallet var minstefradraget på 7000 kroner. I dag er dette på nær 64 000 kroner, noe som er en økning på 800 prosent. I samme periode har prisene i Norge steget 56,4 prosent.

For det andre mener de at fakturareglementet nå er strammet mye inn. Det betyr at de "fordelene" næringsdrivende tidligere hadde ved å drive selvstendig - at man mer eller mindre lovlig gjorde en del fradrag som strengt tatt var av privat karakter - nå er færre. Dermed er det også blitt vanskeligere å trekke fra normale utgifter man faktisk har, fordi grenseland mellom privat og næring er mer detaljert.

 

Og de mener de har en god sak, blant annet fordi det vanlige minstefradraget mange har, men altså ikke alle, ofte blir brukt til skattelette.

 

- Når politikere gir skattelette, øker minstefradraget, og man må spørre om hvem som da skal få. Alle, eller bare de med en arbeidsgiver, spør Bolstad i Bedriftsforbundet.

NB

Bildene er illustrasjonsbilder.