Kraftpakker fra sør

Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post . Se lenger ned for mer informasjon.

Aase Jacobsen Foto: Eva Brænd

Det velrenommerte italienske vinhuset Antinori prøver sør i Italia å kopiere sin 850-årige suksess fra Toscana. Derfor satses det på en langt mer seriøs linje enn hva det generelle inntrykket Sør-Italia har gitt og til dels fortsatt gir. Mens en stor andel av vinen derfra kommer til landet i bokser eller med en prislapp under åtte tiere for en flaske, konkurrerer Antinoris Puglia-satsing, Tormaresca, i det øvre prissjikt. Ganske nær smertegrensen for hva nordmenn er villige til å betale for en vin fra et mindre prestisjefylt område. Men Tormaresca-vinene forsvarer sin pris meget godt. For dette er massive saker som minner lite om både den jevne søritaliener og ikke minst om produsentens toscanske viner.

Masseria Maìme Negroamaro 2001/2003 (47476) er laget av negroamaro, en av de viktigste druene i det sørlige Italia. Mørk og bitter antyder druens navn, og det holder fint stikk. Her er mengder av mørke toner fra svarte kirsebær og søte mørke bær, mørk sjokolade og mokka. Smaksanslaget er bløtt, men bløtheten varer ikke lenge. Gode tanniner og syrer tar over, men ikke overhånd, for her er det svært fyldig og konsentrert frukt, mot slutten gjør den karakteristiske bitterheten samt snev av animalskhet seg gjeldende. En vin som trenger kraftige retter med rødt kjøtt, gjerne braisert.

Negroamaro blir sjelden elegant, og det er heller ikke denne vinens karakter, men derimot et godt eksempel hvor mye kraft druen gir under optimale forhold. En rimeligere tolkning av druen finner vi i Tormaresca Negroamaro Cabernet 2004 (33621) . En moderne utgave med varme toner av mørke bær, også noe rødt, samt snev av animalskhet i duften. Starten er bløt med kjøttfull frukt, bra syrer og tanniner, de samme tonene som i duften kommer igjen i ettersmaken, og særlig bitre kirsebær. En kjempefin matvin til det meste av grillmat og enkle litt rustikke retter.

Mykere alternativ

Primitivo'en er noe mykere og rundere i stilen, men fortsatt en svært seriøs vri på denne etter hvert så populære søritalienske druen. Her er også litt røde bær inne i bildet i tillegg til søte mørke bær, jordsmonn og fat. Anslaget er bløtt med stor bærfylde og -sødme, som holdes oppe av fine syrer og tanniner, avslutningen er svært innsmigrende med masse søte mørke bær. Valget for deg som synes negroamaro- og aglianicovinenes bitterhet blir for tøff. Denne vinen, i motsetning til de andre, kan du nemlig nyte uten mat selv om den er aller best sammen med en god biff, gjerne grillet.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.