Teksten er hentet fra Bokklubben Mat- og Vinglede, Apéritifs samarbeidspartner på nettet:
Poenget er dette ene: Å hjelpe deg med å besvare det kanskje vanligste av alle dagligdagse spørsmål, "Hva skal jeg spise?", best mulig. Kolesterol- og kaloriansvaret får andre ta seg av.
Andreas Viestad skriver om mat så man mistenker at han egentlig lever for å spise, og at det motsatte, nemlig å spise for å leve, for ham står som en altfor dvask innstilling til en av dagliglivets mer konstante kilder til lykke.
Denne selvopptattheten skal vi andre takke ham for. På den måten gjør han grovarbeidet for oss: Han tenker og tester, han smatter og smaker, forandrer og fornyer og deler resultatet av alt arbeidet med oss andre hobbykokker. Og det er, når sant skal sies, de aller fleste av oss, ettersom de færreste klarer seg uten kjøkken her i livet.
Som kokebok betraktet er Det beste jeg vet forbilledlig tradisjonell og ny på samme tid. Den er naturligvis oppdelt i kapitler som Salater og småretter, Suppe, Grønnsaker, Pasta og pizza, Fisk, Fugl, Kjøtt, Brød og kaker, Dessert. Sånn må det være, for mat er mat. Merverdien ligger i oppskriftene selv, og ikke minst i Viestads tekster. Å kople matinteresse med kunnskap og kompetanse og en sjelden evne til å skrive både morsomt og gjenkjennelig, innsiktsfullt og lettlest er det som gjør boken inspirerende.
Eksempelvis klarer han å kople tanker om Freud og underbevisstheten og en skildring av Roma til historier om Cæsars Forum Romanum, laurbær og lam. Det er frydefullt og godt gjort, det.
Kjøttkaker og pasta Om pasta, som virkelig konkurrerer med poteten som hverdagsspise i Norge nå, skriver han at "spagettien er navlestrengen tilbake til den opprinnelige tilstand av uskyld og oppdagelseslyst". Spagetti med kjøttsaus er fortsatt blant Viestads favoritter, men konkurrerer om hederbetegnelsen med andre pastafristelser som spaghetti med krabbe og sitron, eller med - nettopp - kjøttboller (!).
Det er umulig å liste opp alle de oppskriftene Viestad presenterer med slik lidenskap mellom disse permene - det er mer enn 100 av dem.
Men at du skulle komme helskinnet gjennom enhver tenkelig middagsutfordring er garantert - så lenge du først og fremst er opptatt av at det skal smake og ikke av at det skal tilberedes akkurat som på bestemors tid. Tradisjoner er nok ikke Viestads sterkeste side. Heldigvis.
Ikke skal du ta oppskriftene hans helt alvorlig heller.
Men lære av ham - det har vi lov til....
Her finner du en oppskrift fra boken: Ceviche med grapefrukt
