- Vi skal selge på vennlighet, derfor navnet En lykkelig aften, sier Henning Farner, skuespiller, saxofonist og fiolinspillende kelner. Til daglig driver Henning produksjonsselskapet Månefjes på Nesodden, men nå er det et helt annet teater på gang.

For på Hellviktangen Gård & Kunstkafe, på Nesoddens østside, har fire skuespillere og musikere gått sammen om å skape en annerledes matopplevelse; det er teater med mat eller mat med teater alt etter som, ledet av hovmester Kari.

Ifølge egenreklamen "har kelnerne karakter, de kan danse, snuble i gulvteppet, synge firstemmig, servere symfonisk ..man vet ikke alltid helt hva som vil skje. Kveldens rytme er gjestenes, aftenen er deres. Kanskje vil dere synge med?"

De er først i Norge, så vidt de vet, men ikke i Europa. Inspirasjonskilder har de funnet i Aarhus og Amsterdam. Wallmanns Salonger ligger ganske nær, men bare ganske.

Målgruppen for En lykkelig Aften er først og fremst bedriftsmarkedet. I det vakre huset, som tidligere var sommerbolig for en velhavende Oslo-familie, er det plass til 60 personer. Turen starter på Aker Brygge klokken 19.00. Da legger båten Cacus ut fra kai og seiler av gårde med skipperen Kai ved roret. På overfarten blir det tid til sang, et glass og en munnfull å tygge på.

Når selskapet så setter seg til bords på Hellviktangen, har de på forhånd valgt mellom to tre-retters menyer. Den er enten tilberedt på kjøkkenet, eller som en mer rustikk komposisjon, servert gjennom røyk og damp, fra deres vintergrill à la Dante og røykovn à la Vesuvio i hagen.

- Men da ha vi allerede overrasket alle gjestene visuelt, sier Erik. - Lyset, ser du, lyset skal brukes helt bevisst. Det viktigste er at gjestene slapper godt av og kan oppleve vår imøtekommenhet som noe positivt. Vi legger opp til høy grad av improvisering alt etter hvilket publikum vi får. Til å takle dette har vi som kelnere fått utdelt hver vår rolle. Jeg, for eksempel, er den sjarmerende, homofile servitøren som har skarpt blikk for detaljene, både de menneskelige og praktiske.

På det kelnerfaglige er de amatører, men har fått god lærehjelp. Og det de ikke kan her, tar de igjen på underholdningssiden. Når middagen er ferdig er det tid for dans, før retur i to-tiden.

- Jeg tror mange bedrifter ønsker noe annerledes, og vi ser jo at kultur og næringsliv møtes på stadig flere arenaer nå. Dessuten vil jeg hevde at dette er ganske spektakulært, men uten at det blir vulgært.

- Med et sånt opplegg som dette skal vi selvfølgelig trykke på noen emosjonelle knapper gjennom valg av musikk og sanger, men her er det en fin balansegang, sier Erik. - I navnet En lykkelig aften signaliserer vi nettopp et skille i forhold til kveld, som kanskje hadde vært det mest naturlige navnet.

Langt på vei mener Erik dette er som å spille gateteater hvor nettopp publikums deltakelse er helt avgjørende for resultatet. Slikt kan det oppstå magiske øyeblikk av.

- Om tiden står litt stille i løpet av kvelden, gjør ikke det noe, avslutter Erik.

Foto: Stein Jarle Nilsen