Jean-Hervé og broren Laurent Chiquet overtok i 1988 champagnehuset Jacquesson etter faren. - Etter ti år med harde forhandlinger, ble han overbevist om at vi måtte snu opp ned på alt for å oppnå best mulig resultat for husets champagner, forklarer Jean-Hervé Chiquet.

Det er lett å forstå at det var en bitter pille å svelge for faren tatt husets historie som startet i 1791, i betraktning. Brødrene valgte altså å gå mot champagneetablissementets mer enn to hundre år gamle tradisjoner.

- Mange champagneprodusenter hevder at de kan utrette mirakler i vinkjelleren. Men det er ikke boblene som er champagnes særpreg, de er bare resultatet av teknikk. Vi er aller mest opptatt av det som skjer i vinmarkene. Skjer det ikke mirakler her, blir det aldri en mirakuløs vin, slår Chiquet fast.

Resten kjøpes fra naboer i de samme landsbyene samt i Chouilly (grand cru) og Cumières (premier cru). - Vi presser alle druene våre selv og har dermed 100 prosent kontroll over prosessen. Det kan vi selvsagt gjøre siden våre vinmarker ligger ganske nær vår vinkjeller i Dizy, understreker han.

Brødrene produserer i dag en tredel mindre enn faren og praktiserer med sine 350.000 flasker fra 42 hektar en streng utbyttekontroll og tilnærmet økologisk jordbruk.

- Latskap er et av største problemene i Champagne. Det kan illustreres ved vi altfor seint sluttet å bruke matavfall fra Paris-husholdningene som gjødsel. Da dette kom i stand som en nødløsning rett etter krigen, var avfallet 100 prosent organisk, men det var det ikke tretti år senere.

Men også regionens hovedprodukt nummer én, brut non vintage, har brødrene utfordret. - Vi ble etter hvert veldig frustrert over dette etablerte konseptet som har som mål å lage en mest mulig identisk vinstil fra det ene året til det andre. Og dermed ikke nødvendigvis demonstrerer hva Champagnes jordsmonn kan produsere, sier han og legger til:

- Vi sto derfor overfor to valg, enten å prøve å imitere tidligere utgaver, eller skape en best mulig blanding ut fra årets vin og reserveviner. Etter alle forbedringene vi hadde gjennomført i vinmarkene var det meningsløst å følge den første stien, hevder Chiquet.

Derfor oppstod det nummererte cuvéekonseptet som altså delvis er et uttrykk for årgangen og for det vinkjelleren hadde å by på av eldre viner på blandingstidspunktet. Nå er det Cuvée 731 som gjelder, og den er basert på 2003. Selve tallet forklarer ingenting, alt står på baketiketten, men det startet med at da ideen ble født i 2000, var tallet 728 den interne id'en til blandingen.

728 er altså hovedsakelig 2000-årgangen, 729 2001, 730 2000 og altså 731 2003. Dette var et helt spesielt år i Champagne, med vesentlige lavere avling noe under gjennomsnittlig syre og langt høyere modenhet i frukten. Derfor måtte Jacquesson inkludere en firedel fra den syresterke 2002, 15 prosent fra 2001 og noen dråper fra 2000.

Lang lagring

I motsetning til de fleste non vintage'r på markedet er blandingen dominert av chardonnay, og med så mye som 31 prosent pinot meunier. Den unormalt lave andelen pinot noir i 2003 skyldes vårfrosten som utraderte 60 prosent av avlingen, og pinot noir ble aller hardest rammet. Men det var i 2003, i 2004 (Cuvée 732) blir chardonnay så lav som 39 prosent. Og pinot meunier så høy som 36!

Omkorkingen gjøres kontinuerlig gjennom hele året, hver andre og tredje uke for non vintage og hver tredje-fjerde måned for vintage. Jacquesson bruker veldig lav dosage, og aldri over 3,5 gram. - Jo mer vi investerer i vinmarkene, jo bedre fruktmodning får vi, og jo mindre blir behovet for dosage, understreker han.

Det er nemlig fortsatt 1996 av Jacquessons klassiske vintage som er i salg her til lands. Og 1996 var et stort om enn ikke helt enkelt år. Avlingen var lav, omtrent halvparten av 1999. Men det omskiftelige været ga likevel et relativt høyt alkoholpotensial, nærmere 11 prosent, og en syre på 10 gr/l! En helt unik og omtrent umulig kombinasjon.

Selv om dette antyder et år for hvite druer, skulle det vise seg at pinot noir ble ekstra vellykket under disse forholdene. Derfor utgjør denne druen 57 prosent av blandingen, fordelt på 26 prosent Aÿ og Dizy og resten Montagne de Reims. Det er for øvrig en omstendelig prosess med mange runder med smakinger, som ligger bak Jacquessons flaggskip. Det gjelder også for dere rosé extra brut som i 1997 med sin nydelige fruktighet er forførelseskunst i flaske (92 p, 592 kroner).

Etter dette er 1997, 2000, 2002, 2005 og kanskje 2007, de neste vintage'ene fra Jacquesson. Ikke rart at Chiquet hevder at de beste vinene fortsatt ligger i kjelleren. Smakebiter på dette er Avize Grand Cru 1997. Dette året har ikke et like godt rykte siden det etterfulgte to veldig gode årganger, men Jacquessons Avize 1997 er en imponerende champagne med en veldig tydelig mineralkarakter, i retning våt stein og røyk, nydelig mousse, god tørrhet og en deilig fruktighet.

Overraskelser

Det endrete fokuset hos Jacquesson har dessuten ført til at de har fått bedre oversikt over arvegodset, altså vinmarkenes potensial. Corne Bautray i premier cru-landsbyen Dizy ble plantet i 1960, men med chardonnay. Siden dette er røde druers land, skulle ikke dette være en spesielt god vinmark.

- Men det er den. Vi laget et lite kvantum i 1995 for å se hva det ble til. Etter tre-fire år i kjelleren var vi imponert over kvaliteten og bestemte oss for å lage en egen vin fra 2000, sier Chiquet.

Avlingen fra den ene hektaren er lav, kun 37 hl. Den er omkorket i 2006, men uten dosage. Både fordi 2000 var et såpass rikt år og fordi denne vinmarken gir en spesiell chardonnaykarakter.

Jordsmonnet er helt annerledes enn i Côtes-des-Blancs: To-tre meter dyp leire- og kalksteinsjord i en ganske bratt skråning som sikrer god drenering. Vinmarken er i tillegg sørvestvendt som gir stor modning. Dizy Corne Bautray 2000 er derfor en rik og stor champagne med de forventete chardonnayaromaene som lime og epler, men mer i retning syrlige røde enn grønne. I bakgrunnen vaker mineralpreget. Friskheten er stor. I det hele tatt en strålende champagne (93 p, 850 kroner).

Foto: Jacquesson, Cephas