Det nordspanske vinområdet Cariñena sliter med å hevde seg overfor sine langt mer offensive naboer. Cariñena ligger nemlig midt mellom Rioja, Navarra og Catalonia (med blant andre Penèdes) som alle har opplevd jevnt økende etterspørsel og priser. Årsaken til at området befinner seg i en bakevje er fraværet av kjente vinhus og dominansen av kooperativer som lenge nøyde seg med å lage alkoholrike bulkviner. En tradisjon som har levd i 2300 år. Nesten ingen andre spanske regioner kan se tilbake til en like lang vinhistorie - selv om den mangler gullkantene.
Castillo de Aguarón Garnacha 2001 (20281) er rimeligst av nykommerne, og samtidig enklest. Men har likevel mer enn nok av
sjarm på grunn av sitt ungdommelige og krydrete bærpreg. Et langt bedre alternativ enn de fleste boksviner, enten du nyter den alene eller til enklere retter med lyst kjøtt.
garnacha og tempranillo som bidrar til å gi mer struktur til vinen. Marqués de Ballestar Reserva bærer preg av å ha vært innom fat. 12 måneder i amerikansk eik gir et umiskjennelig krydderpreg men som likevel ikke er påtrengende. Smaken er saftig og bløt og tåler godt en gryterett eller grillet lyst kjøtt.Noe mer trøkk er det
i Lalaguna Crianza 1999 (41859) som er noe mer moden i aromaene med et kjøttaktig bærpreg. Smaken er saftig og bløt som den andre men en tanke bedre pakket. Ettersmaken er relativt lang. En super grillvin som også nøyer seg med pannestekte kjøttstykker, gjerne saftige lammekoteletter.
Fjerdemann ut er rosinen i pølsa - i hvert fall for den som liker viner med lagret preg. Finca Giusana Reserva 2001 (41858) er enda mer utviklet duftmessig. Her har de modne bæraromaene fått følge av lær og trevirke. Smaken er saftig med fine syrer og krydret finish. En god lammevin og et godt og rimelig alternativ til Rioja.
Aase JacobsenFoto: Eva Brænd