De siste årene har det kommet stadig nye små champagneprodusenter til Norge. Produsenter som nå «har råd» til å leke seg med druematerialet som de kanskje tidligere solgte til større hus som i sin tur blandet druene med druer fra andre produsenter i samme område. Et slikt konsept er gunstig når målet er å lage den samme kvaliteten år etter år, som i stor grad er ideen bak champagne uten årgang. Når du lager champagne med druer fra kanskje bare en liten parsell eller flere parseller innenfor et mindre område, ja, da får stilen i større grad et preg av vinbonden selv, av druemiks, jordsmonn og mikroklima.
Her ruler pinot meunier
Slik er denne ukens utvalgte blant de mange småprodusentene, Jeaunaux-Robin og Suenen som for øvrig begge er ganske nye på det norske markedet. De produserer henholdsvis 40.000 og 35.000 flasker årlig.
Denne småskalaprodusenten var ny på markedet i forfjor og er nå en av Norges aller mest solgte
Jeaunaux-Robin er typisk for slike småprodusenter siden de startet som vinbønder som leverte til kooperativet. Familien holder til i et av de mindre kjente underområdene i Champagne, i dette tilfellet Côte de Sezanne som deler et sterkt kalkholdig jordsmonn med den mer berømte naboen i nord, Côte des Blancs.
De har imidlertid overvekt av pinot meunier i sine vinmarker. Faktisk har landsbyen de bor i, Talus Saint Prix, 70 prosent pinot meunier i vinmarkene. Dette er en drue som er høyt skattet av de store champagnehusene for å brukes i non vintage-champagnene siden den byr på aroma og fruktig sødme. Men stadig flere satser på den som hovedingrediens, og det sågar i årgangschampagner.
..og gir lagringsdyktig champagne
I motsetning til det som er «opplest og vedtatt», er dette en drue som har nok struktur til å kunne lagres. Den er bare annerledes enn de to andre viktigste champagnedruene, chardonnay og pinot noir. I dette jordsmonnet kommer dessuten dens eleganse mer fram i lyset. Dessuten nyter denne sentblomstrende druesorten godt av de kjøligere forholdene i området rundt Talus Saint Prix.
Disse champagnene er laget av pinot meunier alene
Hos Jeaunaux-Robin er den hoveddrue i Jeaunaux-Robin Eclats de Meuliere Extra Brut og Jeaunaux-Robin Le Taulus de Saint Prix Brut hvor særlig den siste har et godt potensial og stor eleganse. Forskjellen på de to er tiden på bunnfallet i flasken (henholdsvis 3 og 4,5 år) samt tilsetting av sukker (dosage) ved omkorking. Begge er imidlertid veldig gode eksempler på hva som er mulig med et mindre glamorøst utgangspunkt.
Her kan du lese mer om hva som skiller de ulike områdene
Fra samme produsent kommer en champagne med en mer typisk druemiks i form av Jeaunaux-Robin Fil de Brume Brut som demonstrerer hvor godt chardonnay gjør det i disse vekstforholdene. En svært lagringsdyktig champagne som konkurrerer med mang en Côte des Blancs-champagne.
Men her er det chardonnay som bestemmer
Suenen på sin side holder til midt i dette smørøyet av Champagnes chardonnaymarker, nemlig Cramant. Det betyr at de har et fokus på nettopp denne druen. Prisene er av åpenbare grunner høyere enn lengre sør: Chardonnay er Champagnes mest etterspurte og minst plantete drue (av de tre). Men likevel er Suenens champagner for røverkjøp å regne.
Det er et «nytt» champagnehus som bygger på fire generasjoners arbeid hvor druene gikk til oppkjøpere. Men fra 2009 har siste generasjon, Aurelien Suenen, introdusert nye tanker og ideer. Blant annet har jordsmonnsguruene Claude, Lydia og Emmanuel Bourguignon hjulpet til med å analysere jordsmonnet i vinmarkene for å optimalisere måten jorden bearbeides. Samtidig som arbeidet i vinkjelleren er endret.
Unik mulighet
Og det kjennes, for her er det mye materie og intensitet i frukten godt bakket opp av bruken av sementegg og store fat i vinkjelleren. Årgangschampagnene Suenen Champagne Cramant 2009 finnes i svært små kvanta (og Suenen Champagne Cramant 2008 er allerede utsolgt), men Suenen Champagne Oiry Blanc de Blancs Grand Cru er det litt bedre tilgang på og en veldig konsentrert og god champagne.
I dette tilfellet kommer druematerialet fra nabolandsbyen Oiry. Og denne godbiten finnes også i en treliters flaske til under to tusenlapper.
Suenen Champagne C+C Blanc de Blancs Grand Cru som får sine druer fra parseller i Cramant og Chouilly, er enda hvassere, og et utrolig godt uttrykk for området og chardonnaydruen. Fortsatt finnes det også noen få flasker av dobbelmagnumen Suenen Grand Cru Blanc de Blancs Brut. Denne cuveen lages ikke lenger siden druene når brukes til Oiry og C+C, så denne muligheten for en flaske av slike dimensjoner er derfor unik. De lager også en knallgod rose, Suenen Champagne Cramant Rosé Grand Cru, som er siste mulighet til å få med seg siden de heretter bare jobber med chardonnay.
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
