I Victoria, nærmere bestemt Milawa i Nord Øst﷓regionen ligger brødrenes vingård. På samme stedet som bestefaren John Francis Brown i 1885 plantet sine første vinstokker og smakte sin første tapning fire år senere. Gamlehuset er fremdeles i bruk, for her ligger hetvinene og godgjør seg på fat. I 1900 ble det bygget mer for å ivareta den sterkt økende produksjonen. Og i 1915 kom svartedauen, eller rettere sagt phylloxera. Alt i distriktet lå øde etter at lusa hadde gjort rent bord. Men John Francis plantet nytt motstandsdyktig materiale podet på amerikanske røtter. Fem år senere var produksjonen og salget på høyden igjen.

Området har alltid vært kjent for sine hetviner. Men John Francis Brown hadde en visjon: Milawas fremtid lå i å lage bordvin. Hans fremtidsrettede tenkning og ikke minst vilje til å eksperimentere med forskjellige druer ble ivaretatt av hans eneste sønn John Charles da han overtok driften i 1934. John Charles senior, som han kalles, fortsatte ikke bare farens eksperimentelle drift. Han hentet vinstokker som ingen ville tro kunne gi avkastning i området. De klimatiske forholdene lå rett og slett ikke til rette, mente mange. De tok feil.

Fra det gjennomvåte slettelandet ved King River, over de rullende åsene i Kings Valley til Whitelands, en av de høyeste, og ikke minst kjøligste, beliggende vinmarkene i Australia, er det en variasjon i jordsmonn og klima som roper på utfordringer. De fikk svar. Også av seniors fire sønner. John Graham, Peter, Ross og Roger, som alltid for tidlig gikk bort. I ﷓95 overtok John for John senior som samtidig feiret sin 62. vinhøst.

Tradisjonen sitter i veggene i det gamle familiehuset. Selv om det i dag mest brukes til representasjon kan du føle varmen. Ikke bare fra maten og vinen som serveres deg. Fra kombinasjonen mennesker, vin og god mat. Dermed er også dagsorden satt for Brown Brothers hovedfilosofi.

- Vin er en del av vår livsstil, men ikke som enkeltstående komponent. Mat skal heller ikke være det. Den totale opplevelsen får du først når du kombinerer de to Vårt håp er at når folk går i butikken og kjøper en flaske med vin, kjøper de ikke bare en flaske, men en opplevelse. I markedsføringen vår bygger vi alt omkring livsstil og opplevelsen av mat og vin i kombinasjon, sier Ross Brown.

- Men er ikke det akkurat det som samme som alle andre konkurrenter vil gjøre? - Nei, sier Ross, heldigvis selger de bare vin. Det kommer ganske enkelt av at hele vinindustrien i Australia drives av vinmakere og ikke markedsførere som vet å sette seg inn forbrukernes ønsker, sier han og fortsetter:

- Det hele startet nok med mine foreldre som hadde meget stor interesse for mat. Min mor var en usedvanlig god kokk. Hele oppveksten lå det spenning i nesten hvert måltid. Hvilke kombinasjoner av mat og drikke skulle vi få oppleve?

Hele tiden mens firmaet vokste, drømte brødrene om å presentere denne spenningen for de besøkende og la dem ta del i et helhetlig konsept. Drømmen gikk i oppfyllelse for fire år siden. Da åpnet Epicurean﷓senteret, som ikke er en tradisjonell restaurant i tilknytning til selve vingården. Men et sted der de besøkende kan oppleve helheten. ﷓ Ideen er å bringe lokal matkultur og produksjon av matvarer sammen i et møte med den vinen vi produserer. Det å kunne kombinere og matche de forskjellige valørene i mat og vin er en stor utfordring. Det er ikke nok å ha en restaurant og å servere god mat. Det vi vil, er å by på den beste og mest spennende maten til den vinen vi produserer, påpeker han og fortsetter:

- Da vi begynte å registrere hvilke lokale produsenter som kunne forsyne oss med matvarer av alle slag, summerte det seg opp til hele 120. Det viser ikke minst hvilke enorme ressurser dette området har å by på.

- Vår hovedfilosofi er å ta en druekombinasjon eller en enkelt drue å analysere dens muligheter og potensiale. Deretter å utnytte det fullt ut. Ta for eksempel en gewürztraminer med kraftig, naturlig smak. Utfordringen for våre kokker er å finne frem til kombinasjoner av mat som matcher druens karakter og gjør måltidet til en helhetlig opplevelse. Av og til ender vi opp med å bygge opp under druens egenskaper smaksmessig. Andre ganger arbeider vi med å finne frem til vellykkede kontraster mellom mat og vin. På denne måten har vi kommet frem til ganske spesielle kombinasjoner som vi i utgangspunktet ikke ville passe sammen.

- Vi produserer blant annet sherry, som for øvrig har mistet store markedsandeler her i Australia. Vår heter Golden Cream Sherry, en ganske rik, søt sådan. En vin som folk vanligvis ikke ville tro passet med mat. Vi serverte den kald til en tomatpai med søt karamellisert løk og tomat. Folk sperret virkelig øyene opp og jeg tror vi flyttet noen grenser med den kombinasjonen, sier Brown og gir oss nok et eksempel:

- For noen år siden begynte vi produksjonen av en søtlig rødvin med dolcetto druen. Jeg vet at det i Italia normalt lages tørr vin med denne druen, men en rekke markedsundersøkelser viste at forbrukerne ønsket seg en rødvin med en god del restsukker og at en slik vin skulle være perlende (frizzante) Det ble en vin nå bruker ved senteret sammen med en rett vi kaller Summer pudding. Den består av en rekke friske bær som solbær, bringebær og jordbær og deres naturlige saft, dekket med nybakt brød. De sterke bæraromanene i vinen kombinert med aromaene fra de friske bærene smaker fantastisk. Våre besøkende har aldri trodd at det var mulig å kombinere på den måten.

- Da vi etablerte senteret forsøkte vi å finne ut hva eventuelt andre produsenter hadde gjort i så måte. Men uten hell. Selvfølgelig var det produsenter med egene spisesteder, men ingen som hadde gått noe særlig lenger enn akkurat det. Vi ser på vin som en svært viktig dimensjon i måltidet. Selv om det nå begynner å dukke opp restauranter i Australia som foreslår vin til sine spesifikke retter, er det langt igjen til det nivået vi ønsker oss. Når forbrukerne virkelig får øynene opp for hvor viktig helheten er, vil de restaurantene som ikke kan tilby det få problemer. Til nå er det mannen i huset som har kjøpt med en flaske vin hjem til middag, men hans kone står for innkjøp av maten. I dag er det stadig mer vanlig at kvinnene gjør begge deler. Det vil også gjøre sitt til at folk blir mer oppmerksomme på helheten. Kvinner blir i fremtiden en svært viktig målgruppe for vinindustrien, sier han.

Få, om noen, andre vinprodusenter i Australia dyrker så mange forskjellige druer som Brown Brothers. Hele 100 varianter med stort og smått er å finne i de forskjellige vinmarkene brødrene rår over. Hovedfilosofien er å finne frem til til de optimale drykingsforholdene for hver enkelt drue for på den måten å få frem dens naturlige personlighet på en like optimal måte. Det er disse aromaene som skaper den perfekte balansen med mat. ﷓ Vi vil gjerne at folk skal velge en av våre viner og samtidig vite at de får en vin med det klassiske smaksspekteret. Vi går faktisk så langt at hvis en vin ikke tilfredsstiller disse kravene, vil ikke tappe den på flaske, sier Brown.

Brown Brothers er også kjent for sin Kindergarten, nærmest for et laboratorium å regne. Her testes de forskjellige druene ut i minianlegg med optimale forhold. Men ikke bare det. Den enkelte druetype for også anledning til å bli testet med ulike produksjonsprosesser for på den måten å finne den beste av dem. Anlegget er et yndet sted for studenter, som får anledning til å sette sine teoretiske kunnskaper ut i praktisk arbeid.

Inntil for noen få år siden ble vin i Australia tappet med etiketter der det sto Burgunder eller Bordeaux. Det var sjelden å se hva slags drue som inngikk. Av flere årsaker er disse etikettene nå borte. Derfor har forbrukeren måttet omstille seg å lære at en chardonnay eller en riesling har forskjellig smak og bruksområde.

- Min bestefar så dette for over 50 år siden og brukte etiketter der druen var spesifisert. Av sin samtid ble han sett på som litt av en original. Historien har vist at han hadde rett, sier Brown.

- Blir dere snart kjøpt opp som alle andre mindre enn gigantene. - Nei så absolutt ikke. Vi vil ikke stå på oppkjøpslistene. Vi er, og skal alltid være, et familieselskap The Brown Brothers.