Burja Noir 2019 er en fyldig og fløyelsmyk, konsentrert og veldig stofflig pinot noir med en litt annerledes struktur enn hva du vanligvis drikker av denne druen. Det vil si hvis vi tar utgangspunkt i den mest kjente pinot-stilen, altså Burgunds.

Det kommer dels av måten den er laget på, som er knyttet til den stadig mer populære naturlige vinframstillingsmetoden, uten tilsetninger, minimalt med svovel og ingen inngripen i selve prosessen. Bortsett fra kontroll av temperatur og oksygentilgang. Samt ikke minst fravær av ny eik.

Så kommer den ikke fra et sted du vanligvis forbinder med pinot noir. Om Slovenia og nærmere bestemt Vipava Valley, ikke er førstevalget for denne druen, skyldes det først og fremst tilgjengeligheten. Bare 7 prosent av arealet i området er dyrket med pinot noir, og bare en og annen pinot noir herfra har vært å få tak i på polet, som de fra Marjan Simcic og Movia, som aller er utsolgt, og ikke minst den rimelige Vipava Lanthieri Pinot Noir som fortsatt finnes.

Les mer om denne pinot noir-en her

Vipava er hvitvinsland og i økende grad oransjevinland. Men pinot noir evner altså å gi gode resultater takket være riktige jordsmonnsforhold (høyt kalkinnhold, leire og sand – kjent som flysch) og et forholdsvis kjølig klima (derfor er også hvitvinsdruer er viktigst).

Historisk sett var det adelen som dyrket pinot noir. 

Burjas satsing på pinot noir er av nyere dato, det vil si plantene er inntil 25 år gamle, siden Primoz Lavrencic som lager vinene i dag, arvet denne vinmarken for ikke så lenge siden. I siste årgang ut er det druer fra 19, 10 og 5 år gamle vinplanter som er brukt. Vinen har en stigende kvalitetskurve etter hvert som erfaringen med denne druen har økt. 

Les om Burja og Slovenias viner her

Ikke minst driftes de nå etter øko/biodynamiske prinsipper, og Primoz mener han nå kjenner jordsmonnet i de ulike parsellene stadig bedre. Han er samtidig svært opptatt av at terroiret skal komme til uttrykk. Det vil jeg si er det som har skjedd med denne vinen som jeg har smakt i tre årganger nå.

Framstillingsmetoden er imidlertid den samme med håndplukking, spontangjæring, 11 måneders modning i brukte 1000-1500 liters eikefat, ingen filtrering og minimal svovling før flasketapping. Dermed har vinen med seg mest mulig fra vinmarken – inkludert de unike aromaene gjennom gjærsoppene som finnes naturlig på drueskallene - og er best mulig rustet til et langt liv i kjelleren.

Drikker du den i dag, lønner det seg å helle den i en karaffel én time før den skal nytes, da oppnår du en enda fyldigere og fløyelsmykere frukt for da forsvinner de siste rester av det litt stall- og tørrstoffaktige som forbindes med fravær av filtrering og den naturlige framstillingsmetoden.

Tilgjengelig i Norge er også en av hans oransjeviner, Burja Bela White 2019, som er en blanding av malvasia fra mer enn 60 år gamle planter, ribolla gialla, lazki rizling (welschriesling) med flere.

Den er svært interessant og ekstra konsentrert i siste årgang ut, med et veldig godt mineraluttrykk. Noe som ikke alle oransjeviner evner å vise. Skallmaserasjonen som er den som gir vinen den mer eller mindre oransje fargen – hvitvinsdruer har i varierende grad fargestoffer.

Dette og fraværet av filtrering kan gi vinen en litt rustikk og robust karakter med gjenværende elementer fra selve framstillingen. Dette er ikke noe alle liker, men i denne vinen trenger terroiravtrykket gjennom skallpreget, og dermed har Primoz lykkes med sitt prosjekt. 

Denne slovenske oransjevinen er også både superelegant og fortsatt superbillig

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt..