New Yorks restaurantuke er blitt en institusjon. Det startet som en jippo i anledning det demokratiske partiets valgkampanje i 1992. Hensikten var å lokke de nominerte ut på byen og samtidig hjelpe en restaurantbransje i problemer. En av hjernene bak var Tim Zagat som står bak Zagats restaurantguider, for øvrig ledende i NY.
- Vi startet med å be 100 av byens beste restauranter sette sammen en spesiell meny for valguken. Prisen skulle være 19,92 for en treretters lunsj. Slik kunne vi garantere topp mat for under 20 dollar på byens beste steder. Det vi imidlertid ikke hadde regnet med var at vanlige New York'ere skulle strømme til i tusenvis for å utnytte tilbudet. 
Og siden den gang er restaurantuken noe mange legger inn i avtaleboken sin. Enten det handler om å reise til Manhattan utenbys fra eller bare å nyte en eksklusiv arbeidslunsj.
I begynnelsen var det altså bare en gang om året og i juni. Men nå også i januar. De deltakende restaurantene avgjør selv om de bare vil by på lunsj eller om de også vil tilby en kveldsmeny til en høyere pris. Prisen justeres årlig og økes kun med en penny. Lunsjen i 2003 koster altså 20,03 og kveldsmenyen 30,03. Drikkevarer og tips kommer selvsagt i tillegg hvilket gjør dette til et lukrativt tiltak også for restaurantene og deres ansatte.
Tim Zagat forklarer:
- Ungdommer som ikke har så mye penger men er interesserte i god mat opplever at det ikke behøver være så dyrt selv på topprestaurantene. Menyen på 20 dollar garanterer for at du kan spise med æren i behold, du behøver ikke føle deg dum siden du velger det rimeligste. Og siden menyen er så lavt priset, velger de fleste å koste på seg vin eller en ekstra drink som tilleggsluksus. Dette gjelder spesielt pensjonister som utnytter muligheten til å nyte en flaske vin til lunsj.
Tracy Nieporent som er en av eierne av restaurantgruppen Myriad, mest kjent for restauranten Nobu og Tribeca Grill hvor for øvrig Robert DeNiro er inne på eiersiden, er enig med Zagat:
- Januar er en stille måned med lite aktivitet. Under årets restaurantuke var det svært kaldt i byen hvilket normalt gjør at folk holder seg hjemme.
Men vi hadde fulle hus hver kveld, og vi hadde så mange reservasjoner at vi besluttet å beholde spesialmenyen til samme pris en uke til. Vi tjener ikke mye på maten men vi får masse gjester innenfor dørene som forhåpentligvis kommer tilbake og de fleste kjøper jo en drink, en flaske vin, kaffe og gjerne noe mer. Å drive restaurant betyr jo at du er avhengig av volum, så vi vurderer restaurantuken som god butikk.
Hannah Pringle er en ung kunststudent med et brennende matinteresse. Jeg møter henne i lobbyen på Nobu i det hun er på vei ut. Hun kom til byen for å besøke slektninger og passet på å legge turen samtidig med restaurantuken.
- Jeg valgte Nobu for lunsj og tenkte som så at 20 dollar det har jeg råd til. Med på kjøpet får du jo et skuespill rundt matserveringen. Hennes lille historie illustrerer også hvor lett det er å få gjestene til å spandere litt ekstra. - Jeg hadde imidlertid litt ekstra penger som jeg hadde fått i bursdagsgave, og på Nobu oppdaget jeg at de hadde en menu degustation, den var selvsagt noe dyrere, men jeg hadde akkurat nok i lommeboka. Det endte altså med at jeg spiste og koste meg i tre timer og brukte 80 dollar.
I år er det rundt 170 deltakende restauranter, men det er likevel ikke hvem som helst som får være med. Du må nemlig bli invitert av en komité som bruker Zagats guide for å avgjøre hvem som er verdige.
Tracy Nieporent som sitter i komiteen forklarer:
- I starten hadde vi noen deltakere som bare bød på et par bord, en klart svakere meny enn normalt og dessuten ansatte som ikke opptrådte respektfullt overfor de nye gjestene.
Det satte vi en stopp for veldig raskt og i løpet av de 11 årene har vi bare hatt et par slike tilfeller. De som deltar må ta uken på alvor og vise seg fra sin beste side. Både kunder og restauratører tjener selvsagt på det i det lang løp.
Offisielt pågår restaurantuken kun i fem ukedager, mandag til fredag, men stadig flere fortsetter i en og gjerne også to uker til. Fordelen for deltakerne er at den felles markedsføringen og PR'en er sponset. Så godt som alle aviser og lokale TV- og radiostasjoner har innslag om evenementet og dessuten arrangeres det en mediaevent i det startskuddet går.
En gang var det verdens største ostekake som ble bakt, en annen gang ble det bygget et kjempetårn av bagels. Ansvaret for uken er NY & Company, en privat interesseorganisasjon som arbeider for å fremme New Yorks hotell-, turist- og restaurantnæring. Konseptet har spredt seg til Boston, Chicago, San Francisco og Dallas.
Tekst og foto: Johan Olander
