Den fantastiske suksessen Masi har i Norge, vekker raskt mistanken om at deres Valpolicella Superiore i tillegg til god vinvaluta er et helkommersielt produkt. Sandro Boscaini, den eldste av de tre brødrene som har fordelt ansvaret for vinkonsernet mellom seg, benekter dette:

- Masi følger ikke et markedsføringskonsept, men historien. Vi gjenskaper det beste ved Valpolicella-områdets vintradisjoner i produkter tilpasset dagens marked. Det er årsaken til at vår Valpolicella Superiore selger så godt i Norge. På grunn av områdets dårlige rykte om å lage masseproduserte, vandige og billige pastaviner etterfulgt av vinskandalen på 80-tallet, var vi nødt til å gjenopprette Valpolicellas renommé, selv om Masi alltid har hatt rent mel i posen. Vi kan garantere forbrukeren kvalitet fra innerst til ytterst gjennom nøye utvalg av druer fra våre egne vinmarker. Dessuten benytter vi overmodne corvina-druer som gjør vinen bløt og lettdrikkelig. Drueblandingen (uvaggio) er optimal. Moderne vinifikasjonsteknikker samt to års lagring i utvalgte slovenske fat er også viktige faktorer, og ikke å forglemme den spesialutviklede flasken som beskytter vinen mot ultraviolette stråler i sollyset.

Så har Sandro Boscaini også Valpolicella i blodet. Gjennom fem generasjoner har hans familie gitt seg hen til vindyrking i dette området. Det hele startet da Paolo Boscaini i 1772 kjøpte en vingård i Vaio dei Masi, derav navnet, som ligger mellom kommunene Marano og Negrar øst for Garganago di San Ambrogio hvor Masis hovedsete er. I dag teller Boscainis rike totalt 160 hektar vinmarker hvorav halvparten befinner seg i de beste områdene i Valpolicella. Det betyr Classico-området som utgjør grovt regnet en tredel av Valpolicella-denominasjonen.

- Klima er en ting, druene og vinifikasjonsteknikk er to andre forhold som gjør området unikt. Av de 2,5 millioner vin som produseres i Valpolicella, lages 96 prosent av originale druer. Og vi benytter kun områdets egne. Corvina som utgjør 40-70 prosent av drueblandingen (uvaggio) trives kun ett sted i verden, og det er i dette begrensede området som er 80 km i øst-vest retningen og 50 km fra nord til sør. Selv har jeg forsøkt å dyrke den både i Washington State og California med elendig resultat. Årsaken er at corvina-druen er avhengig av spesielle klimatiske forhold; noe som vinbøndene i området var kjent med allerede for flerfoldige hundre år siden. Druen trenger en viss fuktighet for å trives. Det regner mer i Valpolicella enn for eksempel i Toscana. Og vi har sjelden tørke som resten av landet er plaget av.

Boscaini har gjennom sin Masi Technical Group gjort et banebrytende arbeid for å bevare områdets særpreg ved å forske på såvel de vanligste druesortene som de mer eller mindre glemte. I 1990 resulterte arbeidet i lanseringen av en helt ny vin, Toar, som er en videreutvikling av den tradisjonelle Valpolicella til en vin med internasjonal appell. Vinen er laget av hovedsakelig corvina og rondinella opprinnelig benyttet til produksjonen av Amarone, hvilket betyr mineralrikt jordsmonn og optimal solhelling. Molinara som er den tredje viktige Valpolicella-druen benyttes ikke. I stedet inngår druene oseleta og dindarella. Den førstnevnte er mindre frodig og gir to tredels lavere utbytte enn det som kjennetegner områdets druesorter. Det druen bidrar med er farge, fylde og struktur. Oseleta er en eldgammel druetype som helt tilfeldig ble oppdaget i Masis vinmarker. I dag dyrkes druen på 5 hektar. På grunn av lav avkastning er druen mest aktuell for produsenter som tør å eksperimentere. Dindarella er en mer produktiv høykvalitetsdrue som gir særpreg til den ferdige vinen. Druen benyttes også i enkeltvinmarksvinen La Vegrona som er svært konsentrert til en Bardolino (Classico) å være.

Også gamle vinifikasjonsteknikker er vekket til live. Masis vinmaker Nino Franceschetti produserte i 1958 en helt ny type vin, nærmest i skjæringspunktet mellom valpolicella og recioto/amarone. Fra og med 1964 var CampoFiorin en kommersiell suksess.

- Min bestefar som var en anerkjent produsent av recioto-viner kunne fortelle at han tok i mot tynn og sur valpolicella-vin fra andre produsenter for å "reparere" dem ved hjelp av det som kalles ripasso. På de varme bunnfallet etter at amaronevinen er pumpet ut, helles en relativt syrlig valpolicella. Denne vinen har allerede ligget på tank i fem måneder etter at den var ferdig gjæret. En andre gjæring setter i gang med det resultat at alkoholprosenten i vinen løftes halvannen prosent og viktigst av alt: Den lette valpolicellaen blir en fyldig vin med smakskraft og tanniner som passer til et bredt utvalg matretter. Det videre livet innebærer tre-fire år i store fat før den tappes på flasker hvor vinen vil fortsette å utvikle seg i 25 år. CampoFiorin kan i enkelte årganger lagres lenger enn en amarone, lover Boscaini.

- For meg som produsent er ripasso en genial fremstillingsmåte. Bunnfallet etter amaroneproduksjonen er det ikke noe annenhåndsmarked for. Selv om vi benytter valpolicella av god kvalitet fra en enkeltvinmark med samme navn som vinen, er det langt bedre butikk å selge den som CampoFiorin enn som valpolicella. Det er imidlertid ikke alle produsenter av amarone som kan lage god ripassovin. Kun de som lar druene tørke i 100-120 dager slik at edelråte utvikles, får et bunnfall som holder 13,5 til 14 prosent alkohol som er nødvendig for at andregangsgjæringen skal starte. Og sist men ikke minst, produksjonen av amarone må være av et visst omfang for at det skal bli noen tusen kasser med ripasso, konkluderer Sandro Boscaini.

- Folk fra Veneto-området er som vinene: Omgjengelige med en positiv livsstil. Jordbruksprodukter fra et bestemt område, det vil si bare de som gjærer som brød, vin, brennevin og øl med tillegg av olivenolje, er speilbilder av menneskene som lever i det samme området, filosoferer Sandro Boscaini, sjef for Masi.

Foto: Jan H. Amundsen/Masi