Svenske Richard Juhlin er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprÞver, som vel er en av de mest grunnleggende kvalifikasjoner for en vinekspert. I den Ärlige Spectacle du Monde-smakingen i Paris i 2003 traff han med 43 av i alt 50 champagner.

Og akkurat som de menneskene, som kalles "neser", som jobber med Ă„ utvikle dufter i parfymeindustrien, er Richards luktesans en kombinasjon av genetikk og lang trening.
Selv sier han at han har et fotografisk lukteminne. Som man vel trenger nÄr man har prÞvesmakt mer enn 4800 champagnetyper. 4000 av dem har han beskrevet i sin siste bok fra 2004 som rett og slett heter 4000 champagnes.
Og etterpÄ, mens du fordÞyer denne imponerende erfaringen, og ber ham om Ä beskrive seg selv, legger han til at han er menneske, svenske, pappa, hypokonder, allergisk mot skalldyr, spiller litt fotball for mosjonens skyld, er faktanerd og en uforbederlig romantiker.
O'Boy med blÄbÊr
Richard er ogsÄ kjent for Ä kunne beskrive lukter og smaker pÄ en ekspressiv mÄte. Han fikk mange til Ä lÞfte Þyenbrynene kritisk da han pÄ en stor vinprÞving beskrev smaken pÄ en vin med ord som brokkoli eller OŽboy med blÄbÊr. - Men det finnes jo slike champagner, forsvarte Richard seg med, - som lukter brokkoli og blÄbÊr med en slik melaktig, sÞt smak som OŽboy, du vet.
ChampagneambassadĂžr

Richard er utdannet lÊrer, men lever nÄ av Ä forelese og Ä skrive artikler og bÞker om champagne for Ä vekke folks interesse for smak generelt og for champagne spesielt. Utover dette arrangerer han eksklusive reiser til Champagne-distriktet hvor deltakerne, takket vÊre Richards kontakter og ry som champagneekspert, fÄr komme inn til produsenter og prÞvesmake champagne de aldri ellers hadde fÄtt adgang til.
En pedagogisk Äre
Richard pleier Ä si at han som gammel lÊrer alltid har kjent et pedagogisk kall sÄ fort han hadde noe Ä formidle. - Da jeg startet i champagnens fantastiske verden, fÞlte jeg med én gang at jeg mÄtte fÄ folk til Ä forstÄ at champagne var himmelriket, og ikke bare den boblende nyttÄrsdrikken som sÄ mange kun kjenner den som. Jeg ville avdramatisere og gjÞre kunnskapen om champagne tilgjengelig hvor jeg enn var, forklarer han og legger til:
- I dag opplever jeg at jeg, sammen med den gastronomiske revolusjonen i Norden, allerede har oppnÄdd en slik stor forandring at jeg er mer enn fornÞyd. I dag kan jeg til og med akseptere sjeldne uttalelser som "Jeg liker ikke champagne, jeg synes det smaker surt" uten Ä forsÞke Ä omvende personen som sier dette.
En Þkende vininteresseI Norden har vi endret vanene vÄre nÄr det gjelder vin sÄ radikalt at omtrent 70 prosent av befolkningen sier at de er interessert i vin. Ganske unikt for land som ikke selv har klimamessige muligheter til Ä dyrke kvalitetsdruer. - Vi har pÄ vanlig nordisk vis forvaltet vÄre interesser og forhÞyet vÄrt kunnskapsnivÄ til internasjonal toppklasse. Jeg mener likevel at det ikke er bra Ä bli selvgode og fornÞyde med dette. Derfor er det vel tid til neste trinn, sier han og fortsetter:
Â
Kunnskap og nytelse
- Et naturlig neste trinn er mat og drikke i kombinasjon, noe jeg arbeider mye med, og som engasjerer flere og flere. Enda viktigere synes jeg det er Ä lÊre seg kunsten Ä nyte. Fordi det tross alt er det som det hele dreier seg om. Jeg selv har vel tidligere fokusert for mye pÄ teoretisk kunnskap i mine foredrag, med for mange pekepinner. Det er helt sant at man kan komme langt pÄ denne mÄten, og at Þkt kunnskap nesten alltid gir Þkt nytelse, men det mÄ likevel i grunnen handle om velbefinnende, om nytelse.
Det ligger en innebygd konflikt i det faktum at vinprÞving bÄde handler om Ä analysere og nyte samtidig. Mange kan lett synes at vindrikking blir tÞrt og kjedelig hvis man blir for teknisk og analyserende og foredragsholderen blir lett stÞtt av at noen bare smaker uten Ä kjenne etter.
Alle disse ritualene
Ettersom vin er en sosial drikk omgis den ogsÄ av ritualer som gjÞr det umulig Ä virkelig kjenne hva vi egentlig synes om en vin. Det er for eksempel helt forkastelig at vi stirrer hverandre i Þynene mens vi skÄler, hvis man vil behandle en fin vin med udelt konsentrasjon. I tillegg til full konsentrasjon mÄ man vÊre objektiv for alle de inntrykk som en smaksopplevelse gir oss og ikke vÊre for rask i bedÞmmelsen.
Ă
pne sansene
Lukt og smak hÞrer sammen, og for Ä forstÄ dem mÄ man ha et Äpent sinn og vÄge Ä ta inn inntrykket fullt ut fÞr man bestemmer seg for hva det lukter og smaker.

Klarer man det, Äpner det seg en ny verden av lukter og smaker, ikke bare i vinens verden men ogsÄ i hverdagen. ForhÄpentligvis fÄr dere fart pÄ vÄr mest glemte sans og oppdager hvor mye vi egentlig pÄvirkes av lukter rundt oss.
Hver gang
NÄ kan man vel avslutningsvis lure pÄ nÄr det best passer Ä drikke champagne?
- Hver gang, skulle Juhlin sikkert ha sagt om det ikke allerede var sagt av Storm Pedersen om Tuborg. I stedet sier han som et eksempel at champagne og andelever er en fantastisk kombinasjon, akkurat som med alle slags skalldyr. Derimot passer verken sĂžte desserter eller sterkt krydret mat.
Og vil du nÄ en gang imponere med din champagnekunnskap, kan du Þve inn noen dristige referanser til vinprÞvingen som: "Det smaker litt av en nyskutt rugde, kanskje med et innslag av undervegetasjon".
Men hva du enn gjÞr, sÄ bli aldri bli sett med en champagnevisp i hÄnden, det er det tydeligste tegnet pÄ en juksemaker fordi det er dÞden for en god champagne. Denne vispen ble laget pÄ 1700-tallet og ble brukt av prostituerte for Ä fÄ bort boblene ettersom de ikke ville ha maven full av bobler nÄr de like etter skulle tilby varene sine.
At Ä fjerne boblene er helligbrÞde, er ganske opplagt siden det er boblene som gjÞr champagnen sÄ spesiell, og gjÞr den til en virkelig ...champagne.
Talerforum er en formidlingstjeneste for foredragsholdere med blant andre Richard Juhlin i stallen. Hvis du Ăžnsker Ă„ engasjere Juhlin, kan du gjĂžre det her: www.talerforum.no
Richard Juhlins bibliografi
âą Champagneboken, 1995
âą 2000Champagnes, 1999
âą The Great Tasting, 2000
âą 3000 Champagner, 2002
âą 4000 Champagnes, 2004
Â
Tekst: Talerforum