I 1999 bidro norsk reiselivsnæring med 51 milliarder kroner til brutto nasjonalprodukt, og sysselsatte 155.000 arbeidstakere. Næringene står for nærmere sju prosent av landets samlede sysselsetting, og betyr således langt mer for verdiskaping og sysselsetting i Norge enn primærnæringene til sammen. Men næringen står overfor store utfordringer i tiden som kommer, og verdiskapingen per sysselsatt er for lavt sammenlignet med mange andre næringer. Til tross for dette vier Næringsministeren altfor lite tid og ressurser til reiselivsnæringen.
I åpningsinnlegget sitt under Reiselivsmessen 2001 i januar tok Næringsminister Grete Knudsen utgangspunkt i reiselivsmeldingen som ble lagt frem våren 2000, og utfordret næringen til å selv ta ansvar for de utfordringer den står overfor. Denne uttalelsen er ikke godt mottatt i bransjen.
- Næringen tar ansvar, men det må jo være et tankekors at departementet snart er uten ressurser som arbeider med dette. Fra å bruke nærmere 20 årsverk på midten av 80-tallet er det i dag knapt nok ett årsverk igjen, sier Ingunn Hofseth, generalsekretær i HSMAI - reiselivets eget fagforum, og legger til - nå krever medlemsbedrifter handling.
- Som næringsministeren helt riktig påpeker har det vært en enorm utvikling i næringen bare de siste ti årene. Reiselivet er viktig for norsk økonomi og er i stadig vekst. Vi synes derfor det er på sin plass at næringen blir tatt mer på alvor, og at det blir satt flere ressurser inn på felles tiltak slik at bransjen kan stå best mulig rustet til å møte de utfordringene som kommer. Vi savner konkrete forslag innenfor ministerens eget ansvarsområde som går på utforming av næringens rammebetingelser på områder som tdanning, kompetanseheving, rekruttering og utvikling for å møte fremtidens utfordringer, sier rektor Bård Tronvoll ved Norsk Reiselivshøyskole.
Til tross for at reiselivsnæringen er større enn primærnæringene til sammen både i omsetning og antall sysselsatte, er det primærnæringene som blir best tatt hånd om og får størst oppmerksomhet - blant annet med egen landbruks- og fiskeriminister. Handels- og næringsministeren har ansvar for reiselivet som en av flere andre næringer. I Nærings- og handelsdepartementet er det kun en håndfull personer som jobber med utforming av rammebetingelser for næringen.
- Vi har fått erfare konsekvensene av svak satsing fra det offentlige på ressursbruk for å utvikle rammebetingelser for reiselivsnæringen. Momsforslaget i høst er bare et eksempel på unødvendige problemer som oppstår når forvaltningen ikke kjenner utfordringene reiselivet står overfor, tilføyer Tronvoll. Hadde det vært satt ressurser inn fra næringen og det offentlige som frembrakte de samme konsekvensutredninger som for eksempel landbruksnæringen har ressurser til, ville også beslutninger av stor betydning for reiselivets fremtid være mer forutsigbare hva konsekvenser angår, tillegger han.
En problemstilling som både ministeren og næringen er opptatt av, er rekruttering og kompetansehevingen. Tall fra næringen viser at halvparten av alle reiselivsstudentene går over til annen virksomhet etter endt utdannelse. Dette er alvorlig.
- Denne utfordringen må vi gå sammen om å håndtere. Det er nødvendig med et atskillig sterkere engasjement fra næringsministeren, sier generalsekretær Ingunn Hofseth som også er HSMAIs europasjef. Vi ser at Norge står i fare for å henge etter i forhold til flere andre europeiske land. Bransjen har spesiell fokus på kompetanseheving og rekruttering - det bekrefter de 1300 medlemmene i HSMAI. Vi har hittil vært nødt til å ta skjeen i egen hånd. Forslagene som Knudsen trakk frem i innlegget sitt på Reislivsmessen er gode, men viser at det er på tide med tett dialog og nye fremtidsrettede tiltak. Det kunne gitt fantastiske resultater om ministeren for ikke si Regjeringen, tok sitt ansvar og engasjerte seg mer aktivt i de prosessene som må til for å lykkes.
Oppfordringen fra HSMAI og Norsk Reiselivshøyskole er at regjeringen og forvaltningen gjennomgår måten reiselivsspørsmål håndteres på av det offentlige. Konklusjonen er at det er et klart behov for en egen reiselivsminister. På kort sikt foreslår begge at ministeren tar initiativ til opprettelse av en Referansegruppe bestående av offentlige og private reiselivsaktører som kan drøfte utfordringer og mulige løsninger.
- I en næring med spesielle behov på grunn av høye investeringer i fast kapital må ministeren være handlingsorientert og legge til rette for nye samarbeidsformer. Reiselivets behov må ivaretas og det må foreslås konkrete tiltak som gjør næringen i stand til å møte tøffe lønnsomhetskrav. Samtidig vil vi være en attraktiv bransje for nye generasjoner som stiller nye krav til reiselivet som karrierevei, sier Tronvoll.
