Nesten all alkohol i de tre skandinaviske land omsettes via statskontrollerte butikker. Et system støttet av de fleste sosiale sektorer, inkludert kundene, importørene og de statlige organene selv.

Men selv en innarbeidet og til dels velsignet ordning som dette står under sterkt internasjonalt press, der ønsket fra EU om et mest mulig likt omsetningssystem stadig blir sterkere.

- Innen fem år vil Vinmonopolet, Systembolaget og Alko være borte. Det vil bli en domino-effekt, sa Frederic Julia fra Vertumne, et forskingsbyrå fra Bordeaux.

Avgiftsleie skandinaviere handler på andre siden av grensa og fyller vinkjellere med godbiter. Avgiftsnivået i Norge er på over 40 kroner pr. liter. I nabolandet Sverige er avgiften knapt 16 kroner, og i Estonia, som for øvrig går inn i EU i mai, er avgiften på litt over fem kroner.

Og det er nettopp Estonias inntredelse i EU som gjør finske Alko til den mest utsatte av dem alle. Estonia ligger nemlig kun et par ferjetimer unna Finland, og man kan tenke seg effekten av prisnivået som innføres der i Mai.

Salget vil raskt stupe, og den nødvendige profitten i et slikt system vil bli mager. Dermed vil Alko forsvinne, og som en naturlig konsekvens følger Vinmonopolet og Systembolaget rask etter.

Matleverandører i Finland er allerede i gang med forberedelsene med å kunne håndtere vin og sprit.

Store konstellasjoner er allerede formet. I Norge dominerer så lite som tre selskaper distribusjonen av over 90 prosent av alkoholen.

- For øyeblikket er det mer en politisk sak enn forretningsmessig, men det er åpenbart at det ikke vil fortsette å være slik i særlig mange år til.

Les mer her.