Spørsmål er svært omfattende siden det dreier seg om ømfintlighetsreaksjoner på mat og drikkevarer. Vi mennesker reagerer forskjellig på fremmedstoffer , men likt på enkelte. Capsiacin, et stoff vi finner i pepperplanter, gir en brennende følelse uansett kultur og alder og påvirker trigeminusnerven.
Men noen mennesker reagerer med ubehag på enkelte stoffer i maten og noen tilfeller er allergireaksjoner der immunapparatet er involvert. De siste kan være alvorlige og i verste fall livstruende. Dette er heldigvis et fåtall.
Uansett nivået på plagene bør en i utgangspunktet kontakte kompetent helsepersonell for å få stilt en så god diagnose som mulig for å være sikker på årsakene. Noen blander nemlig observasjonene som heller ikke har vært systematiske. I tillegg kommer forstyrrende faktorer som for eksempel alkohol som kan senke terskelnivået det vil si den mengde av fremmedstoffet som kreves for å utløse en ubehagsreaksjon.
Hodepine og migrene er et vanskelig klinisk område. Og erkjennelsen forandrer seg. På Ullevål sykehus finnes det betydelig kompetanse på området.
I vår vinverden kaller amerikanerne dette for "Red Wine Headache syndrome". Før var stoffet tyramin, et såkalt biogent amin, antatt å spille en stor rolle. Tyramin får blodårene til å trekke seg sammen. (Vi har funnet varierende mengde av dette i vin, men mest i musserende vin laget slik man gjør det i Champagne.) Nå mener flere at flavanoidene, som det er over tyve ganger mer av i rød enn i hvitvin, er den stygge ulven. Disse hemmer enzymer som bryter ned katekolaminer som er relatert til hodepine.
Andre sier at ubehag skyldes et annet biogent amin, histamin, som virker utvidende på blodårene og som vi ser når folk blir rødmusset i ansiktet. Alkohol alene har også en slik effekt og oppnås ved å drikke for eksempel vodka som er fortynnet sprit med minimalt av andre kjemiske stoffer enn etanol. Kroppen vår lager selv histamin og er et slags signal i immunsystemet vårt. Dette brytes ned av noen enzymer som på sin side hemmes av alkohol og acetaldehyd som er et annet stoff vi finner i vin.
Forekomsten av aminer i vin varierer sterkt, men generelt sett er det mer i røde viner på grunn av eplemelkesyregjæringen og manglende hygienisk kontroll. Det finnes vinprodusenter som ikke tilsetter renkultur av bakterier, men lar det hele foregå ukontrollert av den naturlige flora som er i druesaften. Dermed vokser det opp mange uønskede bakterier som produserer biogene aminer. Vi finner det samme for eksempel innen fisk hvor slike aminer lukter stygt og kalles derfor blant annet kadavarin og putresin.
Som nevnt over er det varierende mengder med flavanoider og noen av disse kommer under betegnelsen garvestoffer. Noen druesorter gir mindre enn andre og i tillegg er produksjonsonsprosessen medvirkende for uttrekk fra bla. druesteinene. Har din kjæreste ubehag ved å spise druer? Det bør man jo først spørre seg.
Deretter forsøke seg forsiktig frem. Best er det å begynne med vin man har målinger på mengden garvestoffer og ikke en mening fra en persons smaksvurdering. Disse er ofte ikke samsvar mellom fordi molekylstrukturen endrer seg under lagring og "lurer" smakscellene eller riktignok koagulering av protein i spytt. Mengden stoff er der likevel og frigjøres i magesekken. Derfor skal man ikke følge rådene til enkelte vinjournalister om å drikke eldre viner.
Når det gjelder øl er det aromatiseringen med humle som gir garvestoffene. Ikke verken korn eller mais har ansvaret for disse. heller ikke lagringstiden.
Et litt langt svar for å understreke kompleksiteten, men rådet mitt er alltid å oppsøke klinisk ekspertise som har et godt erfaringsunderlag med behandling og kjenner kroppens biokjemi. Vi på vår side kan fortelle disse mye om vinens kjemiske sammensetning. Et solid kompetansesenter er Voksentoppen senter for astma og allergi.
