Det var natt til 10 april at det katastrofale skjedde. Temperaturen sank raskt til -10 grader, og ytterligere to dagers frostnetter har medført store tap i avlingene. Ikke siden 1985 har skadene vært større.
Chardonnaydruene har vært mest utsatt grunnet deres tidligere vekst. Det gode været i ukene inntil frostnettene sørget for at veksten var kommet så langt at disse druene var mest utsatt. CIVC (Comite Interprofessionel du Vin de Champagne) uttaler at frostskadene utgjør 50 prosent og er likt fordelt på de tre drueslagene. Men, i og med at det er chardonnaydruen som er kommet lengst i prosessen, er det altså denne som er verst rammet.
Om få dager ventes plantenes knoppsett nummer to, og først da vil man se hva frosten totalt sett har betydd for årets vinhøst. Uansett vil det ikke bli noen direkte mangel på champagne under årets produksjon. Produsentene har alltid liggende store reserver for sine cuveer, som de fleste i all hovedsak er blandet av flere årganger. Dette betyr bare at årets champagner (de uten årgang) blandes med større andel vin fra tidligere årganger (les mer om dette her).
Som nevnt er dette den verste frostperioden siden 1985. Da falt imidlertid temperaturen til hele 25 minusgrader, noe som ikke bare gikk ut over drueknoppene, men også rotstokkene. Årets frost er slik sett kanskje bagatellmessig, men i aller høyeste grad uvanlig. Historien viser tilsvarende frostperioder i 1951 og 1957.
Produsentene krysser nå fingrene for at den tradisjonelt sett kaldeste vårperioden, "Saints de Glace" fra 11. til 13. mai, vil bli av mindre betydning.
