Såkalte kunstnerviner er det gått inflasjon i, og som regel er etiketten mer interessant enn kvaliteten på vinen. Årets kunstnervin i serien som er en videreføring av den Vinmonopolet engang startet, er en typisk såkalt petit château-vin fra Bordeaux (Médoc AOC). Ch. Chancelade 1999 Kunstnervin 2001 (33742) er vesentlig mer vellykket enn fjorårets kunstnervin som definitivt ikke er noe lagringsobjekt. Det er for så vidt ikke årets utgave heller selv om den har et større potensial enn forgjengeren. Det virker imidlertid som mange ikke klarer å skille mellom samleobjekt og lagringsobjekt. For kunstnervinene er ikke noe for kjelleren. De lagringsforhold som er optimale for en vin er som regel ikke gunstige for en etikett. Så kunstnerviner kan du trygt sette på hylla i stua, forutsatt at du ikke har tenkt å drikke vinen senere.
Årets kunstnervin er fin å drikke nå, og i løpet av de nærmeste to årene. I øyeblikket er den kanskje ikke så veldig innsmigrende, men det vil nok endre seg innen et års tid. For den har godsaker på lur under de fortsatt unge men likevel klassiske aromaene av sedertre, solbær og friske skogsbær. Den er saftig i en litt kjølig stil med fine tanniner i slutten. Hvis du velger å nyte innholdet nå, er den en god match til retter med lam eller okse.
Ansvarlig for etiketten denne gangen er den finskfødte kunstneren Irma Salo Jæger som er innkjøpt av de fleste muséer og samlinger i Norge. Antall flasker er i år 19.764.
Men prioriterer du innholdet, og i tillegg legger på to tiere, gir gjengangeren Ch. Coufran 2000 (34637) langt større vinglede til tross for et lite prangende utseende. Dette slottet har levert stødig kvalitet så lenge det har vært på markedet i Norge, og det er noen tiår. Mange har sikkert liggende en og annen støvete flaske av tidligere årganger, og den lagrer forbausende godt til å være en litt atypisk Haut-Médoc. Hoveddruen er nemlig merlot (85 prosent) og det er spesielt her i cabernet-land.
.jpg)
