Hva med en skive spekepølse av vestlandsk fjordfe med urter fra Krødsherad? Eller en skive tyttebærbrød? Om ikke det smaker, kan kanskje en teskje granskuddsirup eller «kjørvelderops mot pest og latskap» være forlokkende? Det bugner av spennende produkter når Hilde Riis og Caroline Lehmann fra Krødsherad dekker bord med smaksprøver fra foretaket Mat fra Kunstnerdalen.

Kunstnerdalen er dalførene i kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum. Der står 10-15 produsenter bak bedriften Mat fra Kunstnerdalen. På grunn av sitt milde klima kalles kommunen ikke uten grunn Østlandets Hardanger. «Mat som begeistrer smaksløkene» står det i brosjyren deres.

Damene brenner etter å vise et mangfold av lokale produkter. - Styrken vår er at vareutvalget er så stort. Vi har mellom 20-30 produkter, alt fra krydderurter til egg, safter og gelé, pølser og spekemat, reklamerer Lehmann. Hun bærer en T-skjorte med et dusin av skogens sopparter. Både delikatessesopper og de du bare kan spise en eneste gang i livet, slik som rød og hvit fluesopp. Det er de soppene du må kunne på fingerspissene for å bli soppkontrollør, noe Lehmann selvsagt kan. Tørket sopp er ett av suksessproduktene til Lehmann.

- Jeg tørker det meste; både steinsopp, kantareller, steinsopp, risker og kremler. Tørket sopp egner seg best til stuinger, sauser og supper, anbefaler hun. Så populær er soppen at Caroline selger alt hun klarer å sanke.

Men Caroline Lehmanns største produkt er granskuddsirup. Det var en venninne som kunne kunsten, men manglet midler til å starte produksjon. Caroline begynte i det små. Nå er den årlige produksjonen på 5000 glass.

- Ta en teskje når du har vondt i halsen. Folk ringer stadig og bestiller, for flere har erfart at det virker, reklamerer hun. Teskjeen er blitt hennes varemerke på messer, når folk står i kø for å smake.

- Jeg koker granskudd med sukker og vann til det blir slik jeg vil ha det. Oppskriften er strengt hemmelig, smiler hun lurt. I Redalen, en sidedal i Krødsherad, har Lehmann bygd opp sin egen produksjon fra kjøkkenet hjemme, som tilfredsstiller Mattilsynets strengeste krav. I begynnelsen fikk hun BU-midler, men nå har omsetningen vokst betydelig. Granskuddene sankes om våren. Da sender Caroline Lehmann skoleungdom ut i skogen etter friske grønne skudd. De hun ikke rekker å bruke, havner i den store fryseren. Granskudd blir til sirup, men brukes også som krydder i spekepølse.

Det tusser med høner på tunet til Hilde Riis. Hun reklamerer villig for et av medlemmene, Hanne Hofton, som har ikke mindre enn 700 lykkelige frittgående høner og 30 like heldige frittgående griser. Det er basis for hennes produkter.

I hagen til Riis bugner det med krydderurter, teplanter, blomster, bær og frukt. Det meste blir til velsmakende produkter. Har du for eksempel prøvd saft av blomster fra planten mjødurt? Eller svarthyllsaft? Og fra gamle Eggedal mølle har de med seg steinmalt byggmel, ettertraktet til vassgraut.

På bordet har Hilde Riis et fat med røde og gule tomater og agurker, nyhøstet fra drivhuset. Hilde elsker «agurktid». Det meste av det medlemmene produserer er økologiske produkter, fritt for gift og sprøytemidler.

- Mat fra Kunstnerdalen har som prosjekt eksistert i to år. Etter planen skal vi stå på egne ben etter tre år. Vi har stiftet et selskap som skal overta. I startfasen er oppgaven å legge til rette for produksjon i distriktet, satse på kompetanseheving, produktutvikling og utvikle salgskanaler. Nå starter vi opp et designerprogram for å utvikle et helhetlig design med logo og presentasjon i butikk, orienterer Hilde Riis. Butikker i en stor radius selger produktene deres, slik som Gårdsbutikken under Norefjell, Theodors Kjøkken i Prestfoss, Eiker Gårdsysteri og lokale kjedebutikker. Men de vil ha flere. En del selges over Internett. Damene er ofte på messer og profilerer seg. I løpet av de to årene har alle økt omsetningen sin kraftig.

- Hver lørdag står vi på Bondens marked i Oslo og selger svært bra. Julemesse i Bergen er tradisjon, og for andre året på rad var vi med på Dyrskuen i Seljord, opplyser Hilde Riis. Hun frister til å smake på kronbladene på den røde etasjeblomsten, som drypper av nektar.

Tekst og foto: Eli Bondlid Sund