Serveringsbransjen står for 8,3 prosent av det registrerte forbruket av vin og brennevin i Norge og nesten en femdel av alt øl som drikkes. Det betyr at hvert sjuende glass drikkes på et utested.

Prosecco, cava og cremant

Og mengden vin og brennevin servert er i svak nedgang, ifølge Vin- og brennevinleverandørenes forenings (VBF) statistikk for 2015. 0,9 prosent for å være nøyaktig. Det er særlig vin som drar ned, med en nedgang på 1,2 prosent, mens brennevin øker med 0,6 prosent.

Men ikke all vin er i nedgang. Boblevin vokser stadig og primært prosecco og cava, mens champagne har nedgang ifølge VBF. På vinmonopolet har også cremant seilt opp som et rimelig alternativ til champagne. Innen brennevinskategorien er det tilsmakt rom og cognac som drar ned. Øvrige typer som vodka, tequila, calvados og whisky øker.

Sterkølvekst

Dette reflekteres også i ølmarkedet som for utelivet totalt sett hadde nullvekst i 2015. Men her er det store forskjeller mellom de ulike kategoriene. Mens kl D i utelivsegmentet gikk ned med 1 prosent, øker sterkøl i flaske kraftig.

I 2015 var veksten på hele 24 prosent når statistikk fra Vinmonopolet og Drikkeglede sammenholdes. Beregningsgrunnlaget fra sistnevnte inkluderer ikke alt av importert øl (ca 40 prosent), men gir likevel en pekepinn som sikkert enhver bransjeansatt kjenner seg igjen i: Øl med mer smak og gjerne alkoholstyrke etterspørres mer.

Fatøl som står for 16 prosent av totalt ølsalg i Norge, og altså bare gjelder for utelivet, hadde imidlertid en nedgang på 0,5 prosent. Men også bak dette tallet skjuler det seg forskjeller mellom kl D og sterkøl.