Iren Michael Kelly var naturlig nok favoritt i mesterskapet som virkelig foregikk på hjemmebane siden han er hjemmehørende i Galway, og en av områdets største østersoppdrettere. Engelske Tamsanguan hadde et mer effektivt grep på østersene som ikke bare skal åpnes på raskest mulig måte, men det skal også foregå med minst mulig søl og skader på østerskjøttet. Samtidig som østersene skal legges opp på en måte som om de skulle serveres til en restaurantgjest.

 

Den norske deltakeren Rune Pal (bildet til høyre) fra Klosteret Restaurant i Oslo som

seiret i den norske finalen 22. august, havnet på 9. plass. Med tiden 4 minutter og 21 sekunder hvorav 75 straffesekunder som er langt mer enn under den norske finalen. En viktig forskjell til vår lokale konkurranse er at under VM skal østersen ikke bare åpnes, men muskelen skal også kuttes i bunnen slik at østersen i prinsippet er klar til å slukes. Dessuten la Pal stor vekt på presentasjonen, et forhold som også juryen vurderer nøye. - Jeg er egentlig fornøyd med plasseringen. Jeg hadde ikke all verdens forventninger i forhold til de andre deltakerne som har betraktelig lenger rutine og som har satset mye i forkant, sier Pal etter premieutdelingen.

 

Han sikter kanskje til broderfolkets representant, Nils Molinder, som i den svenske finalen fullstendig utklasset de øvrige deltakerne, blant andre fjorårets verdensmester, sveitseren Dieter Berner som har gjort svenske av seg og er Molinders kollega. Hans vinnertid i fjor på to minutter og førtiåtte sekunder ble altså stående. Molinder som var rimelig seierssikker foran VM måtte imidlertid ta til takke med sjetteplass, først og fremst på grunn av mange straffesekunder. Danskene havnet på 10. Nummer tre ble Australia. Aller raskest var franskmannen med en åpningstid på 2 minutter og fire sekunder. Men han ble straffet med 78 tilleggssekunder og endte som fjerdemann.

 

VM innledes med en stor parade gjennom 

byen der ordføreren kjører i spissen

 

I alt 12 nasjoner deltok i verdensmesterskapet som faktisk er det 45. i rekken. Den sjarmerende lille byen Galway på vestkysten av Irland har vært åsted i hele denne perioden. Østers som er en viktig næringsvei for Galway og omegn, står virkelig i høysetet gjennom hele to uker. Det starter med østersfestivalen i Clarenbridge, et annet merkevarenavn for irsk østers, og ender i VM''et i Galway som det definitive høydepunktet.

 

Under VM er det stor festivitas 

og dagens stiligste kvinne kåres 

selvfølgelig.

 

Bare under Galway-festivalen nytes det mer enn én million østers. Alle puber i byen serverer gratis østers til ølen, og den skal selvsagt hete Guinness. Ekte Irish stout, det svarte ølet med den hvite kremaktige skumtoppen. Om stout er det optimale følget til østers, er det imidlertid svært delte meninger. I Apéritif anbefaler vi den heller til viltgryter eller som alternativ til kaffekoppen som inntas mellom måltidene!

 

Østersfestivalene i Irland markerer åpningen av østerssesongen i området etter en sommer med gyting. Temperaturøkningen i havet setter i gang gyteprosessen hos østers så vel i Irland som i Norge. På samme måte som torsk unngås i måneder uten r, er heller ikke østers på topp i den perioden. Under norgesmesterskapet som Apéritif arrangerte 22. august, ble det benyttet østers fra Donegal, som ligger på den irske nordvestkysten hvor sjøen er kjøligere enn selv i Norge.

 

Kan vi forvente tilsvarende festivaler på norsk jord i det kommende årtusen? Vi har en blomstrende østersindustri også her til lands og østers er jo fest, ingen tvil om det, selv om mange må læres til å like dem, særlig i rå tilstand. Irene er minst like glad i sosiale evenementer som nordmenn. Det fikk vi synlige bevis for under nevnte VM og den tilhørende festivalen. Det hjelper selvsagt at Guinness er hovedsponsor for festivalen. Som kunne by på variert underholdning med tydelig irsk preg. Som Riverdance. Et konsept som i dag er nesten like utbredt som irske puber etter verdenspremieren i 1994. Og fortsatt like populært i Irland.

 

Ellers kunne tilhørerne nyte lekker røkt villaks fra Corrib-elven som renner ut i Galway Bay. Blåskjell som er et annet viktig produkt fra denne beskyttede bukten som har Atlanterhavet som neste stopp, og ikke å forglemme store havsfriske kamskjell. Galway er ikke stedet for de store gourmetopplevelser. Til tross for at tilbudet av råvarer i toppkondisjon er stort, serveres det hovedsakelig tradisjonelt tilberedt mat på stedets mange puber og restauranter.

 

Irene generelt sett er storforbrukere av serveringssteder. Antall puber som tilbyr mat i tillegg til det brune

flytende er naturlig nok meget stort, men caféene henger ikke langt etter. Her serveres rustikk, men hjemmelaget og velsmakende mat for en rimelig penge. Noe vi gjerne skulle ønske hadde preget serveringstilbudet også i Norge. Fraværet av halvfabrikata som løvbiff og lignende standardmat er påtakelig på den irske landsbygda. Chipsen eller pommes frites''en er alltid hjemmelaget og nylaget. 

 

Når du reiser rundt i Irland, er en guide med navn Bridgestone ikke bare kjekk men nærmest nødvendig å ha i veska. Den evaluerer mattilbudet i Irland, og trekker frem stedene som setter kvalitet i høysetet, så vel butikker, caféer, snackbarer som gourmetrestauranter er omtalt. Forfatterne, ekteparet John og Sally McKenna, vet hva de skriver om siden begge har lang fartstid som henholdsvis kjøkkensjef og restauratør.

30.09.99

 

Tekst: Aase E. Jacobsen

Foto: Jan H. Amundsen