Vinmarkene klamrer seg til Pantellerias kuperte landskap, her over Lago di Venere, ikke langt fra flyplassen på øya.
Vinmarkene klamrer seg til Pantellerias kuperte landskap, her over Lago di Venere, ikke langt fra flyplassen på øya. (Bepsimage)

De søteste søte vinene kommer fra denne paradisøya

Moscatovinene fra Pantelleria har en spesiell plass i hjertet for de som elsker det søte.

Donnafugata i Khamma er en av de største kvalitetsprodusentene på Pantelleria. Familiefirmaet fra Marsala startet her i 1989 og har i dag 68 hektar med druen zibibbo som er det lokale navnet for druen moscato di pantelleria eller moscato d’alessandria. Vinmarkene er fordelt på 11 forskjellige områder på øya. Klimaforskjellene gjør sitt til at modningen og innhøstningen spres over én måned fra midten av august til slutten av september. Vinplantene er buskbeskjærte og vokser oppover åssider organisert i terrasser.

I vinmarkene er det bygget murer av lavastein eller satt opp vegger av sivmatter for både å beskytte plantene mot for mye intens sol og vind som kommer både fra nord og fra sør. Vinden gjør øya fri for sykdommer og vinlusen phylloxera. Donnafugata har derfor produktive vinplanter på egne rotstokker som er over 100 år. Jorden som domineres av lavastein fungerer som vannsamlende “svamper” som suger opp fuktighet fra den viktige daglige morgentåken og fra regnet om vinteren. 33 forskjellige kloner av zibibbo, hentet fra Spania, Hellas, Frankrike og Italia, dyrkes på området Barone som ledd i et forskningsprosjekt i regi av universitetet i Milano.

Fire kilo pr liter vin

Den meste kjente vinen fra øya er passito di pantelleria DOC som lages noe ulikt hos de forskjellige produsentene. Donnafugata bruker en av de klassiske gamle metodene hvor modne drueklaser høstes inn i slutten av august. Første område ut er vanligvis Martingana på sørkysten. Drueklasene tørkes så på trebrett ute i solen i tre til fire uker. Tørkeplassen er organisert slik at et “drivhus”-system av plasttak kan trekkes over dersom det er fare for regn eller for mye fuktighet om natten slik at druene ikke risikerer å begynne å råtne under tørkeperioden. Druene må dessuten snus på brettene slik at de tørkes på begge sider.

Mens de første druene ligger ute og tørker, modnes videre druene på mer kjølige og høytliggende områder som Ghirlandia der vanligvis innhøstningen avsluttes rundt 20. september. Den lettpressede saften fra disse zibibbodruene starter gjæringen normalt i tanker som kun fylles to tredels fulle fordi man gradvis begynner å tilsette en andel av de ferdigtørkete druer til den gjærende mosten.

Hver drue er plukket for hånd av drueklasen og sjekkes at den er perfekt tørket. Druene har da bare 20-25 prosent saft igjen. Tilsetning av tørkete druer skjer tre ganger slik at det går med totalt fire kilo druer pr. liter ferdig vin. Etter seks til åtte ukers gjæring under temperaturkontroll er vinen ferdig. Den filtreres og modnes kun i tank uten bruk av eik for så å sendes til fastlandet for flasketapping under navnet Ben Ryé. Som for øvrig betyr “vindens sønn” på arabisk. Vinen er elegant og aromatisk med duft av fiken, gule sultanarosiner og dadler. Til tross for 200 g/l restsukker har den utrolig god friskhet samt mineralpreg.

Naturlig tilnærming

Donnafugata lager også Kabir, “den store” på arabisk, av sent innhøstete zibibbodruer med naturlig høyt sukkernivå, typeriktige aromaer med aprikos og fersken, frisk sødme fra et lavere restsukkernivå på 110g /l. Denne vinen passer svært godt til lokal pecorinoost og brød eller mildere typer gorgonzola. De lager også en tørr zibibbo, Lighea, som også er typeriktig aromatisk, men med en elegant mineralsk finish og som passer godt sammen med kraftigere fiskeretter.

De Bartoli er en annen av øyas kvalitetsprodusenter og holder til i Bukkuram mellom flyplassen og vestkysten. DeBartoli er også et familiedrevet firma med røtter i Marsala, og etablerte seg på Pantelleria så sent som 1981. Det er yngste sønn Sebastiano som styrer eiendommen på 8 hektar om sommeren, mens storebror Renato styrer vinhuset i Marsala. Deres far, Marco, var en av de store foregangspersonene for kvalitetsproduksjon av marsala og en tidligere kjent racerbilkjører, som døde brått i mars 2011.

Han var lidenskapelig opptatt av å respektere naturen, dyrke naturlig uten kjemiske plantevernmidler eller kunstgjødsel samt bruke tradisjonelle metoder. Passitovinene deres lages derfor litt annerledes enn Donnafugatas.

Dobbel blomstring

På Pantelleria får ofte zibibbo en tidlig blomstringsperiode samt en ny blomstring senere, slik at vinplanten bærer druer som modnes i to ulike omganger og druene innhøstes derfor også i to runder. Årsaken er antakelig kraftig vind, og i mindre varme regioner ville disse “siste” umodne klasene blitt fjernet, men her klarer altså de “treige” å modne.

De første modne drueklasene høstes og tørkes på en “seng” av små lavasteiner i små kasser og snus fire ganger for å tørke skikkelig ut. Når neste “runde” med modne drueklaser er ferdig ca. tre uker senere, der noen delvis også er inntørket naturlig på vinplanten, innhøstes disse og normal mostgjæring igangsettes.

Når gjæringen er nesten ferdig, tilsettes 65 prosent tørkete druer som mykes opp av vinen uten å gjære. De får trekke i vinen i mer enn tre måneder, noe som gir mer sødme, smak og dessuten en mørkebrun farge. Vinen modnes videre i barrique i 2,5 år uten battonage eller omstikking og så seks måneder i tank. Dernest tappes vinen på flaske under navnet Bukkuram som betyr “vinmarkens far” på arabisk. Det er en svært aromatisk vin med restsukkernivå på 140 g/l, overraskende syrefrisk til å være så søt med aroma av rosiner, fiken og sukret appelsin.

Saltaktig mineralpreg

De Bartoli var den første produsenten på øya som laget tørr hvitvin av zibibbo i 1989. Deres vin heter Pietranera som betyr den “svarte jord”. Den er aromatisk og saltaktig mineralsk, frisk og veldig matvennlig, takket være at en tredel har fått gjæring og modning i barrique.  Sole e Vento (sol og vind) er også tørr, men en blanding av druen grillo fra Marsala. Denne druen tilfører struktur og fedme, mens zibibbo fra Pantelleria bidrar aromatisk.

De Bartoli tar mot turister om ettermiddagen fra 17.00–20.00, så i forkant kan det passe å ta en lunsj lenger sør, i Porto di Scauri. Kjør forbi havnen på skilt til La Vela som er en liten lokal restaurant helt i vannkanten med fersk sjømat. Etter lunsjen kan en ta en dukkert i havet fra den lille bryggen.

Eksotisk europeisk

Vulkanøya Pantelleria tilhører regionen Trapani i Vest-Sicilia, men ligger kun drøye 80 km fra Tunisia. På en klar kveld kan man se lysene fra bilene som kjører der. Pantelleria er utrolig vakker med et fargespill i naturen fra glitrende sorte lavaklipper, krystallklart turkis hav, bougainvillea-busker i sterk rosa eller dyp cerise til irrgrønne busker og vinranker. Østsiden og innlandet på øya er den mest frodige delen med vinmarker og kapersplantasjer som øya også er kjent for. Kapersplantene vokser vilt som krypvekster med de nydeligste rosa blomster. De beste kapersene er de minste som skal ha helt mørkegrønn farge og fast konsistens.

Pantelleria har dessuten en spesiell tradisjon for “hellige trær”. Legenden sier at rundt år 3000 f.Kr. plantet adelsfamilier sitrustrær til fruktbarhetsgudinnen siden treet symboliserte vekst og liv. Store sylinderformede murer av lavastein ble bygget rundt trærne for å beskytte dem mot vind og skaffe røttene fuktighet. Giardino Pantesco med det 100 år gamle sitrustreet kan besøkes tirsdag til og med lørdag Kl. 09.30, ellers er det omvisning og smakinger kl 10.30, 17.00 og 19.00. Etter besøket er det kort kjøring til en av øyas naturattraksjoner – Arco dell’Elefante - en snabelformet klippe på Cala Levante.

Pantelleria er veldig enkel å reise til for en langweekend eller en ukesferie. Du flyr billig og direkte fra Torp til Trapani eller fra Rygge til Palermo med Ryan Air, og det finnes direkte flybusser mellom disse to flyplassene. Flyturen fra Trapani til Pantelleria tar kun 40 min og det koster ikke mer enn ca. 80 Euro med det lokale flyselskapet Meridiana. Billetter bestilles enkelt på nettet. Du trenger leiebil for å komme deg rundt på de smale veiene, men det finnes flere firmaer på flyplassen som tar imot forhåndsbooking via nettsiden til Pantelleria.

 

 

Slappe av, spise og drikke

Pantelleria i dag lever mest av turisme og noe jordbruk der spesielt “intellektuelle” nord-italienere som arkitekter, journalister, forfattere, kunstnere og artister har kjøpt eller leid seg sommerhus. Byen ble totalskadet i slutten av andre verdenskrig, og det er derfor ikke der du leier deg inn på hotell eller går ut for å spise. Kjør heller 10 minutter sørover langs den vakre kystveien med sorte klipper og brusende turkisblått hav og sjekk inn på Mursia eller søsterhotellet Cossyra som er rimeligere. Begge har svømmebasseng og sjøutsikt, men Mursia ligger på klippen og tilbyr større rom, fantastisk havutsikt og strandstoler nede på klippestranden.

Vil du virkelig ha en avslappende helg uten å kjøre om kveldene, så ligger Zubebi Resort ikke så langt fra flyplassen. Åtte arabiskinspirerte rom finnes i gamle restaurerte dammusi-hus, og restauranten har bra dagens meny basert på tilgjengelig fisk og grønnsaker og godt utvalg av viner. De henter på flyplassen og tilbyr utlån av små biler til dagsutflukter for gjestene.

Cala Tramontana har en av øyas beste restauranter, Le Cale, som har utsikt over den lille bukten og meny med fersk fisk og sjømat. I nabobukta, Punta Kharace, ligger en annen av øyas beste spisesteder, Il Principe e il Pirata, som er en familiedrevet restaurant, far og to sønner i restauranten og mor på kjøkkenet. Den har stor terrasse med utsikt over sjøen, og antakelig det beste vinutvalget på øya. Benytt derfor anledningen til å prøve passitoen til en liten kvalitetsprodusent ved navn Ferrandes som ikke er så lett å finne ellers.

 

Vulkanøyas historie

 

Den historiske fortiden er sammensatt med bosetning tilbake til 5000 f.Kr. Spesielt impulser fra romerne, bysantinerne og araberne som okkuperte øya fra 700 til 1200 e.Kr, gjenspeiles i matkultur, og ikke minst i de særpregete arabiske husene dammusi. De er bygget i gråsvart lavastein med hvite kuplete tak som hadde til hensikt å samle opp regnvann siden øya er svært tørr med liten annen vanntilførsel. Araberne satte i gang bomull-, oliven- og druedyrking, men vinproduksjonen utviklet seg ikke kommersielt før på 1960-tallet, for druene var tidligere mest omsatt som spisedruer. Lavaøya har også helsebringende mineralkilder som har helende virkning på eksem og reumatiske plager. Den største kilden heter Lago Specchio di Venere og har lett tilgjengelig parkering og sandstrand.

 

 

Kommende kurs

Forsiden akkurat nå

Til toppen