Allerede ved starten i 1715 hadde cognactraderen Jean Martell et fokus på Borderies-destillat, en filosofi som gjelder også i dag. Det høye innholdet av Borderies-cognac i blandingene viser seg også gjennom Martells egne vinmarker. De teller hele 160 hektar i Borderies mot 45 i Grande Champagne og 38 Petite Champagne.

Helt klar most

Martell dekker selv rundt 70 prosent av behovet for destillater. Resten fordeles jevnt mellom vellagret cognac og nydestillert vare fra tredjepart. Uansett om Martell destillerer selv eller kjøper destillater for å modne dem i egne kjellere, stilles de samme kravene til måten destilleringen gjøres på.

Det finnes kjøreregler både for mosten og for ferdig vin. Etter pressingen får mosten hvile i ett døgn for at mest mulig av sedimentene faller til bunnen. Mosten filtreres deretter og den settes til gjæring. Noe som tar rundt en uke.

Deretter får vinen hvile på bunnfallet i tre uker. Hos Martell legges det stor vekt på at vinen skal være helt klar og med minst mulig partikler før destillering.

Flere artikler om cognac

Rent og nøytralt

Et forhold som ikke alle produsenter praktiserer. Enkelte insisterer på å ha med noe av bunnfallet. Det tilfører en litt animalsk smak til destillatet som mange cognacblandere liker. På den annen side bidrar destillasjon av helt klar vin til et veldig rent brennevin, og det er dette ønsket som er bakgrunnen for Martells filosofi. Et lettere, mer nøytralt destillat sørger for at mer av cognacens egenkarakter utvikler seg gjennom fatmodningen, hevdes det.

Mye av Martells egen destillasjon finner sted i deres Gallienne-destilleri som ble bygget i 1992 og som fortsatt er et av regionens mest avanserte rent teknisk. Gallienne er også kjent for å ha de største pannene for den første destillasjonen (première chauffe) med en kapasitet på 130 hektoliter som er bare 1000 liter mindre enn lovens tillatte maksimum.

Se hva du kan benytte cognacen til

I motsetning til mange andre destillatører bruker ikke Martell den energisparende metoden Chauffe-vins for å varme opp vinen på forhånd før destillering siden man mener det reduserer den aromatiske kvaliteten. Martell kutter også med vilje «hjertet» og «halen» tidligere enn vanlig for å sikre et renest og mest mulig nøytralt brennevin.

Mye på lager

Martell har også en litt annen praksis når det gjelder akkurat «hjertet» og «halen» ved at de tilsettes den neste runden med vinbase, og ikke neste runde med førstedestillat (brouillis) som vanlig er. Det medfører at noe av vinbasen blir destillert i alt fire ganger hvilket bidrar til ytterligere renere og lettere sprit.

Filosofien med en lett og ren spritbase kler dessuten det høye innslaget av Borderies-cognac som jo er mer floral og delikat enn eksempelvis Petite og Grande Champagne. Samtidig stiller stilen krav til fatbruken.

Hos Martell brukes kun Tronçais-eik som på grunn av mindre porer gir mindre tanninuttrekk, men dypere farge. Rent smaksmessig bidrar Tronçais-eik med en bløtere, lettere og mer aromatisk stil enn Limousin.

Tronçais-eik finnes med kvalitetsskårene 1 til 10, og Martell velger kun nivå 2 eller 3. Toastingen gjøres hos en liten familieeid bøkker som gir fatene en middels sterk toasting.

Totalt produserer Martell 13,5 millioner liter årlig og har til en hver tid mer enn 200.000 fat med cognac på lager.

Litt Martell-historie

Jean Martell kom som 21-åring til Cognac i 1715 for å etablere seg innen den blomstrende brennevinshandelen. I starten kjøpte han fat med cognac og vin fra Borderies-regionen som han fraktet tilbake til sitt hjemsted Jersey som den gang var et handelssentrum for så vel lovlig som ulovlig vare. Mye at godset gikk også til Tyskland, Nederland og Skandinavia.

Selv ordet martelle betyr hammer på fransk. Derfor har Martells våpenskjold og logo tre hammere. Den svalelignende fuglen heter martinet på fransk og var det nærmeste man kom Martell når det gjaldt å finne et annet symbol til logoen.

Britisk preferanse

Martells suksess som cognachandler henger mye sammen med ekteskapet med først Jeanne Brunet og da han var blitt enkemann, med hennes kusine Jean-Rachel Lallemand. Begge fra prominente cognacfamilier.

Allerede i 1721 eksporterte han 200.000 liter bare til England. Sju år senere kjøpte han eiendommen Gâtebourse som i dag er museum og danner et sentrum i Martells aktiviteter i dag.

Det var imidlertid hans svoger, Louis Gabriel, som da Martell døde i 1753, sørget for at cognachuset ble ledende i området.

I 1848 begynte man å eksportere cognacen i flasker i stedet for fat. Så tidlig som 1868 var Kina og Hong Kong store markeder. Det skyldtes Martells sterke posisjon i engelskdominerte markeder. Så sent som ved siste årtusenskifte var Martells markedsandel i England på 40 prosent.

Vellykket overtakelse

Ikke uvesentlig for dette forholdet var avtalen som Martell og Hennessy inngikk på 1920-tallet hvor de delte verdensmarkedet for cognac seg i mellom. Bakgrunnen var en kraftig avgiftsøkning britiske myndigheter innførte for importert brennevin. Sammen med forbudstiden i USA ble begge selskapenes inntekter kraftig berørt i disse årene. Avtalen varte faktisk helt til 1947.

I 1988 ble Martell overtatt av Seagram’s etter heftige budrunder mot Grand Met (nå Diageo). Men eierskiftet var ikke lykkelig. Seagram’s vanskjøttet Martell (og alle de andre varemerkene) og i 2002 overtok Pernod Ricard. Strategien ble endret til å satse på det øvre kvalitetssjiktet av cognac hvilket har vist seg å være en suksess for Martell som kan vise til vekst i et ellers vanskelig marked i annen halvdel av 2000-tallet.

Foto: Martell, Dan Malpass