Som med alle drinker, finnes det utallige versjoner, og det gjelder også Gin sling i den formen du får den servert her. Men den bygger på den opprinnelige oppskriften for en cocktail, slik den ble beskrevet første gang i 1806 i visen Balance and Columbian Repository i Hudson, New York, nemlig som en «stimulerende alkoholholdig drikk som kunne lages av forskjellige typer brennevin blandet med sukker, vann og bitter». Dette ble på slang kalt en «bitter sling», og sling var et veletablert begrep for sprit, sukker, vann og sitron. Et ord som for øvrig har holdt seg helt til vår tid og som skal stamme fra tysk schlingen som betyr å «bøtte ned».
Ideen om å tilsette kullsyre til vanlig vann, stammer fra midten av 1800-tallet. Og tonic oppstod noen år senere som da Schweppes i 1870 lanserte et sodavann tilsatt litt kinin.
I dag lages vanligvis Gin sling uten bitter, men det gir drinken en tørrere profil som gjør at den nærmer seg smaksmessig gin tonic, hvilket passer dagens drinksmak veldig godt. Denne type gindrinker som toppes med sodavann, ligner til forveksling hverandre. Eksempelvis kan det være vanskelig å skille en Tom Collins fra en Gin sling, men den viktigste forskjellen er at den siste har mer smak av gin med mindre mengde sitronsaft og sukkerlake. Og tilsetter du litt Angostura som her, får du en enda tørrere stil.
Godt smaker det alltid uansett hvilken versjon du går for.
.png)
