Oenops Xinomavraw 2019 er en suveren xinomavro som på alle måter viser denne vinstilens eller egentlig druens storhet. Men flott munnfølelse, leskende syre og fin tannintørrhet. En vin som uten problemer vil utvikle seg videre i 10 år. Og som i dag er strålende til lam. Det som gjør at den skiller seg ut er at den er laget på et litt utradisjonelt vis, eller skal vi si ultratradisjonelt vis. For amforaer er så gammelt som vinhistorien, og fraværet av svovel, klaring og filtrering likeså.

Ordspillet i navnet peker på at her er det noen som tenker annerledes og det kommerytterligere til uttrykk med Oenops Rawditis 2018 som dessverre ikke kommer inn igjen før til høsten, men som finnes i en håndfull polutsalg. En naturvin/oransjevin laget av druen roditis som er mest kjent for å gi retsina, men aldri nådde høyt opp i skjønnhetskonkurranser, på grunn av sin rustikke karakter. Som det er lett å forstå at noen velger å dekke over med den overdøvende harpiksaromaen.

Det er derfor dristig å gjøre noe slikt med denne druen, altså å la den gjennomgå skallkontakt og spontangjæring helt uten tilsetting eller fjerning av noe. Det er nemlig en viss risiko for at det rustikke kunne ta overhånd. Men i stedet har det motsatte skjedd. Jeg gleder meg allerede til høsten og en gjensmak med denne uberkule vinen som dessuten er en fantastisk matvin.

Er du ikke helt på naturvinskjøret ennå, har teamet bak disse vinene, ledet av Nikos Karatzas (bildet), også mer «normale» viner å by på som roseen Oenos Apla 2020, som skiller seg ut fra de fleste roseer gjennom sin syrlig-salte karakter. Fortsatt veldig fersk, men den andre gangen jeg smaker den, viser den mer av sitt potensial. Innen rosevinsesongen er her, kommer den virkelig til å blomstre, og den vil være et godt alternativ for alle som nekter å drikke annen type rose enn de som er laget av nebbiolo.

For her får du faktisk mer av den typiske blomsterkarakteren og samtidig mer mineralpreg enn med roseer fra Piemonte. Så har da også xinomavro som er hoveddruen, og nebbiolo flere fellestrekk. De to andre druesortene er limniona, en gammel druesort fra Thessaloniki-området som det knyttes store forventninger til, og den sjeldnere mavroudi arachovis. Begge bidrar med mye farge, fylde og syre og gjør sitt til at denne roseen er så karaktersterk.

Vinen er laget på samme detaljorienterte måte som de andre og består av 18 ulike viner fra like mange parseller med mye eldre plantemateriale. Etter gjæringen ligger den i noen måneder på bunnfallet og filtreres lett før tapping.

Samme filosofi gjelder for den hvite Oenops Apla White 2020, bare at den er laget av hele 29 ulike viner, med utgangspunkt i druer fra kjøligere vinmarker. Malagousia er hoveddrue og den er på samme måte som limnonia en drue som er i vinden. Den er aromatisk med bra syrefriskhet og balansert alkohol, og er kanskje den av Oenops’ viner som gir meg aller mest lengsel tilbake til de late ferielunsjene i Halkidiki med grillete nyplukkede grønnnsaker og (virkelig god) halloumi. Den perfekte sommervin med andre ord.

Oenops er en forholdsvis ny vinprodusent etablert i 2015 i vinregionen Drama i Makedonia, Nord-Hellas. Idealet til Nikos Karatzas er enkelhet, derav navnet Apla som betyr nettopp det på gresk. Han mener nemlig at det enkle er det beste, ikke som en viss matvarekjede, men fordi det er et ypperste av det sofistikerte. Enkelhet betyr for ham også minst mulig inngripen, som altså ikke er et uttrykk for latskap, men for at han som vinmaker skal være usynlig, og dermed skape et mest mulig autentisk gresk uttrykk. Det skal jeg være den første til å underskrive på at han har lyktes med.

Her kan du se alle vinene fra Oenops – inkludert noen som kom i spesialutvalg i fjor og som fortsatt finnes i butikkene 

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt...