- Kartleggingen viser klart at man ikke må betale mer for å få kvalitet, slik det er vanlig å hevde, sier dministrerende direktør Einar Ingvoldstad i Stiftelsen Godt Norsk. Godt Norsk ønsker nå forbrukerveiledning på den norske skinka, med smaksangivelse og navn etter det stedet skinkene kommer fra. - Problemet er at forbrukeren i dag ikke vet hva slags kvaliteter det er på skinka de kjøper. Dermed får de heller ikke tak i den de liker best. Merking med forbrukerveiledning vil kunne løse disse problemene, sier Ingvoldstad. Dyrt og billig I Matforsk-undersøkelsen ble ni skinketyper testet av 12 smaksdommere, samt av et forbrukerpanel på 160 personer. På grunnlag av testene grupperte smaksdommerne skinkene i hovedgrupper etter røyksmak, harskhet, saftighet, modning og fasthet. Testene ga meget overraskende resultater. - Dommerne fant nærmest ingen forskjell i kvalitet mellom de dyreste og de billigste skinkene innen hovedgruppene, sier Ingvoldstad. Den største prisforskjellen mellom skinker i en hovedgruppe var på hele 225 kroner kiloen. Ut fra smaksdommernes bedømmelser er det derimot ingenting som tilsier at den ene skinka skulle være dyrere enn den andre. Ingen vinner Forbrukertesten viser at heller ikke smak og behag kan diskuteres. Ingen klar favoritt eller skinkevinner kom frem. De fleste vet derimot hva de vil ha, men kan ikke finne det ut av forbrukerveiledningen. - De fleste liker en lite moden, mildrøkt og saftig skinke, mens noen færre foretrekker en mer harsk, fast og godt modnet, sier Marit Rødbotten som leder smakspanelet ved Matforsk. Smaksmerking Stiftelsen Godt Norsk ønsker nå å ta konsekvensene av dette, ved å innføre smaksmerking av norske spekeskinker. - Det vil hjelpe oss til å finne den skinka vi liker best, sier Ingvoldstad. I Norge konsumeres årlig om lag 1600 tonn spekeskinke, hovedsakelig om sommeren. Importen er minimal, men svakt økende. Men mens norske spekeskinker til nå bare har vært kalt spekeskinke, er de franske, spanske og italienske skinkene oppkalt etter de områdene de kommer fra. - Vi oppfordrer nå norske produsenter til å gjøre det samme, sier Ingvoldstad. Får Godt Norsk det som de vil, kan dermed Lofotskinka, Vosseskinka og Røros-skinka bli en realitet om kort tid. Stiftelsen mener dette også vil bidra til å trygge norsk landbruk og de norske råvarenes markedsposisjon i en situasjon hvor konkurransen fra utlandet blir stadig sterkere. (17.09.87 NW)