Amarula lages av fruktene på marulatreet. Treet vokser i varme og frostfrie områder av Afrika, blant annet i Sør-Afrika.

I løpet av februar/mars - på høyden av den sørafrikanske sommeren - skifter den olivengrønne marulafrukten farge til lys gul. Den intense tropiske duften av den modnende fukten sprer seg med den varme sommerbrisen og lokker til seg dyr fra fjern og nær.

Spesielt elefanter er glade i marulafrukten; de kan vandre i dagevis for å kunne fråtse i frukten. Av den grunn er marulatreet også kjent som elefanttreet, og derfor er det en elefant på Amarula-flaskens etikett. Amarula har dessuten tatt initiativ til et såkalt Amarula Elephant Research Program med base på Kwa-Zulu Natal-universitetet.

For å få tak i fruktene som vokser på de øverste grenene stanger elefantene den kraftige pannen i treet slik at de modne fruktene faller ned. Godt modne marulafrukter faller til bakken av seg selv og starter å gjære i heten fra den afrikanske sola, men det resultat at fruktene får et svakt alkoholinnhold og en mye søtere smak. 

Frukten

Et gjennomsnittlig marulatre blir 9 meter høyt og bærer 500 kg frukt i året. Trærne har kjønn; han-treet blomstrer mens huntreet bærer frukter.

Marulafrukten minner om plommer i fasong, har en lys gul farge, og et kraftig skinn som dekker det saftige fruktkjøttet og en stor stein. Smaken er søt og frisk og kan minne litt om litchi.

Marulafrukten inneholder fire ganger så mye C-vitamin som en gjennomsnittlig appelsin, mens steinen inneholder to eller tre kjerner som er rike på olje og protein. Oljen brukes i kosmetikk og som øre- og nesedråper til spebarn. 

Legender

Marula-treet regnes for å være en av Afrikas botaniske skatter og treet har vært en essensiell næringskilde i tusenvis av år. Selve treet har blitt brukt til å lage møbler, kjøkkenredskaper, boller, trommer og gulv for å nevne noen få bruksområder. Både blader og bark har medisinske egenskaper.

Zulu-folket trodde at barken på marulatreet kunne kurere meslinger. Den syke skulle stå opp før soloppgang og - uten å si det til noen - gå til et marulatre og bite i barken. Etter dette ville meslingene forsvinne.

Gravide kvinner av Venda-folket spiste knust bark for å bestemme kjønn på barnet; bark fra han-treet ga gutt og bark fra hun-treet ga jente.

Historier forteller også at kvinner har større sjanse for å bli gravide av å spise marulafrukt. Men det er nok andre grunner til at mange kvinner blir gravide i slutten av januar når mennene deres kommer hjem og kvinnene ønsker dem velkommen med marulaøl.

Det sies også at treet har afrodisiakaegenskaper og fra gammelt av er treet kjent som ekteskapstreet. Selv i dag gjennomføres bryllupsseremonier under treets fruktbare grener.

Lokalt engasjement

Marulatreet er ofte et spirituelt senter for rituelle aktiviteter i landsbyer og kraal-er (en dyreinngjerding innenfor en inngjerdet bosetning), og er et populært møtested for landsbybeboere på grunn av skyggen den skaper.

Treet er hellig i Afrika og beskyttes av lokale ledere. I Sør-Afrika er det dessuten vernet og et strengt regelverk sørger for miljøvennlig behandling av treet og bærekraftig høsting av fruktene.

Dyrking av marulatrær har så langt ikke vært veldig vellykket, derfor plukkes så å si all frukt fra trær som vokser vilt. Lokale kvinner plukker frukten og leverer den til produksjonslokalene eller andre oppsamlingssteder. Der får de betalt for hvert kilo de leverer.

I innhøstingssesongen sysselsettes rundt 60.000 kvinner ved å plukke marulafrukter, og utenom sesongen sørger alternative prosjekter for inntekt til kvinnene. Amarula er dermed en viktig støttespiller i lokalsamfunnene, spesielt i Phalaborwa i Limpopo-provinsen i hjertet at marulavekstområdet.

Fra frukt til flaske

Mer eller mindre hele marulatreet har en eller annen form for nytteverdi, men det er nok marulafrukten som har den største nytteverdien. Lokalt lages det øl av marulafrukten, og den brukes til syltetøy, geleer, desserter, vin og ikke minst kremlikøren Amarula.

Marulafrukten sorteres for hånd for å fjerne umodne og skadede frukter. Deretter blir fruktene vasket før de går oppi en tank hvor roterende kniver fjerner fruktkjøttet fra steinen.

Fruktmassen og steinene separeres og fruktmassen pumpes inn i kjøletanker av stål for å hindre gjæring. Deretter fraktes fruktmassen i temperaturkontrollerte lastebilder til Distell-kjelleren i Stellenbosch, et av de fremste vin- og destillasjonsanleggene i Sør-Afrika. Her blir fruktmassen overført til gjæringstanker og en ren gjærkultur tilsettes for å starte gjæringen, omtrent som i vinproduksjonen.

Gjennom gjæringen blir det naturlige fruktsukkeret i marulafrukten gjort om til alkohol og fruktbitene faller til bunn av tanken. Dette tar sju til ti dager.

Når fruktvinen er ferdig gjæret blir den klare vinen fraktet til destilleriet. Her blir fruktbitene vakuumdestillert for å få ut alle smakene og aromaene, som deretter tilsettes marulavinen. Marulavinen blir først destillert i større panner og deretter i mindre kopperpanner for å lage det karakteristiske smakfulle marulabrennevinet, som blir lagret i to år på små eiketønner.

Siste trinn er å blande inn frisk fløte for å oppnå den myke, glatte konsistensen. Resultatet et en lys nøttefarget kremlikør med en myk, avrundet smak med en anelse sitrus og den eksotiske marulafrukten.

Nå også i Botanisk hage