En ærlig drink

Ifølge forfatteren Barnaby Conrad III er martini en cocktail destillert fra en blondines blikk, svetten fra en Polo-hest, trykket fra en dampskipspipe, Chryslerbygningen i New York ved solnedgang og en gjenglemt Cole Porter-sang. Martini er kanskje den av klassikerne som vekker flest følelser.

Andre har skrevet at det ikke utelukkende er snakk om en blanding av billig gin og en dash vermut. Det er silke, ild og is. Fred Astaire i et glass. Kirurgisk renhet. Frelse og tilgivelse; innsikt og trøst.

-Jeg hadde aldri smakt noe så kaldt og rent. Den fikk meg til å føle meg sivilisert, skriver Ernest Hemingway i "Farvel til våpnene". Hvor mange andre drinker kan sies å gjøre det?

-Det er en ærlig drink som smaker akkurat det den er, og ingenting annet, skriver Donald G. Smith. Ikke noe sukker, eggehvite, svart eller hvit rom, fruktjuice, sjokolade eller urter. En ren, kald, klar, ærlig, enkel drikk.

En enkel drikk, ja, men likevel vanskelig å lage. Det finnes nemlig like mange meninger om hvordan den skal blandes som det finnes martinidrikkere. Og om det er vanskelig å vite hva som egentlig menes når det er snakk om en martini, er det enda vanskeligere å finne ut hvordan drinken oppsto.

Hvem oppfant martini?
Engelskmennene prøver å overbevise verden om at den er oppkalt etter Martini & Henry-riflen, kjent for sitt kraftige fraspark. Italienerne på sin side hevder at drinken, i hvert fall etymologisk, stammer fra vermutprodusenten Martini & Rosso.

Amerikanerne vil også ha æren for martinien, og de fleste er enige om at den ble oppfunnet her selv om det er mer komplisert å enes om hvor og hvordan. Her skilles martiniteoretikerne i to skoler: Øst- og vestkystskolen.

En professor ved navn Jerry Thomas hevder å ha oppfunnet drinken allerede i 1860, da en sliten hotellgjest kom innom baren på Occidental Hotel i San Francisco for å få seg en drink før han reiste videre med ferge til den lille byen Martinez. Byen Martinez på sin side hevder at drinken ble oppfunnet der så tidlig som i 1849, da en gullgraver dumpet innom en bar for å feire et stort funn.

De fleste er likevel enige om at begge disse historiene fra vestkystleiren i martinistriden er oppdiktede. Spaltist i San Francisco Chronicle, Herb Caen, skrev i 1993: "At martini skulle ha noe med byen Martinez å gjøre har blitt forsøkt gjendrevet flere ganger, men myten lever videre som en heftig bakrus". Og når det gjelder San Francisco-versjonen? Hvorfor nevner ikke bartender Jerry Thomas, som hevder han oppfant drinken i 1860, den i sin cocktailbok fra 1862? Drinken opptrer plutselig i den reviderte utgaven fra 1887. Problemet er bare det at den også nevnes i en cocktailbok fra 1884. Skrevet av en annen forfatter. Tre år før Thomas sin reviderte utgave. Forvirret? Glem alle disse historiene, og fokuser på den neste teorien. Østkyst-teorien. Den har sannsynligvis i det minste et par dråper sannhet ved seg.

Østkyst-teorien
Den mest aksepterte hypotesen, som stammer fra den såkalte østkystskolen, er at martinien slik vi kjenner den i dag, ble oppfunnet i 1912 på Knickerbocker Hotel i New York av bartenderen Martini di Arma di Taggia. Selv om denne datoen er vel sen og flere bøker nevner drinken lenge før, kan det likevel stemme med tanke på det vi i dag forbinder med dry martini. For Martini di Arma di Taggia var muligens den første til å bruke tørr, fransk vermut. De gamle oppskriftene brukte den søte, italienske varianten.

Men kontroversene stopper ikke med opprinnelsesproblematikken, for hva menes egentlig når en bargjest spør om en martini? Hvilken gin skal brukes? Hvilken vermut? Skal det være oliven? Med eller uten pimiento? Sitronskall? Skal drinken ristes eller røres? Det eneste de fleste enes om er at James Bond tok feil: Martinien skal røres, ikke ristes. Spørsmålet er bare hva som skal røres. Og i hvilke mengder.

Dry Martini
En klassisk martini består av to ingredienser: Gin og vermut. Martiniens grad av tørrhet defineres av mengden vermut i forhold til gin. Jo mindre vermut, desto tørrere martini. Selv om martinien i utgangspunktet var en søtere drink, har trenden de siste 60 årene gått mot en stadig tørrere martini. En såkalt dry martini. Det merkelige er at det er den tørre martinicocktailen som blir oppfattet som den ekte martinien. Det er den puristene søker tilbake til, til tross for at originalen var søtere. Og i sin søken etter den "originale" martinien kan det virke som om den vanskelig kan bli tørr nok.

Bartender Haagen Nesse på Aroma Bar & Restaurant i Bergen minnes noe en gjest fortalte hans læremester en gang: Den ekte dry martini får du ved å helle gin i et glass for så å peke glasset i retning av Torino (byen der vermutprodusenten Martini & Rossi holder til). Churchill mente at man fikk den beste dry martini ved å drikke ren gin og bare skule bort på vermutflasken med jevne mellomrom. Tørrere blir det ikke. Men er det egentlig en martini?
Mer moderate tradisjonalister kan strekke seg litt lenger: Vermuten skal helles over isen i rørebegeret, røres rundt et par ganger med skje for så å sile væsken i vasken før man heller i gin. Mengden vermut som er klistret til isbitene skal være akkurat nok til å lage en dry martini!

En ting er sikkert: Martinielskere er bestemte på hvordan de ønsker sin drink. Og mellom dem og himmelen står bartenderen.

Blandingsforholdet
- Dry martini er en meget spesiell drink, sier Arrigo Cipriani, innehaver av en av klodens mest berømte og tradisjonsrike barer: Harry's Bar i Venezia. Det er den eneste måten å formidle en tørr smaksopplevelse. Mat kan være sur, søt, salt eller bitter, men kun en dry martini er tørr.
På Harry's Bar servereres dry martinien slik Hemingway bestilte den da han var stamgjest der på slutten av førtitallet. Arrigo Cipriani bruker nemlig forholdet 1-10; en noe modifisert utgave av den såkalte Montgomery'en, oppkalt etter general Montgomery, som insisterte på å sette inn 15 egne soldater per fiendens ene. Resultatet er tørt. Svært tørt.

- Dry Martini må være tørr, slår Cipriani fast. Og kald. Vi mikser 14 i slengen og oppbevarer glassene i en liten fryser i bardisken.

For å få plass til glassene i den lille fryseren går Cipriani mot alle etablerte martininormer og bruker små, rette glass uten høy stett. -Det viktigste er at martinien blir kald, forteller han. Og oliven er det ikke snakk om. - Er du sulten kan du jo heller bestille et av våre smørbrød, legger han til.

- En dry martinielsker er ute etter den virkelig tørre smaken, og den oppnås kun med det rette forholdet mellom gin og vermut. Det skal være akkurat nok vermut til å ta vekk den skarpe ginsmaken, men ikke så mye at du kjenner vermuten for tydelig, avslutter han.

Enkel og klassisk
-Jeg prøver å lage en så enkel ogklassisk martini som mulig, sier barsjef Haagen Nesse på Aroma Bar i Bergen, akkurat slik jeg har lært det.
Og drinken er visstnok en av de mest populære han serverer.

Nesse tar frem et høyt martiniglass, fyller det med is for å gjøre det kaldest mulig og setter det til side mens han mikser drinken. Is plasseres i et røreglass, fire centiliter gin helles i, derpå et par dråper med Martini & Rossos ekstra tørre vermut. Nesse rører så rundt ca. 25 ganger, fjerner isen fra martiniglasset og siler eliksiren oppi. Det siste han gjør før han venter spent på dommen fra martinidrikkeren er å plumpe en oliven i glasset.

- Dette er en ganske tørr versjon, men det er slik jeg har lært det. Noen foretrekker kanskje en rundere martini. Og når det gjelder hvor klassisk den tørre martinien er...opprinnelig var den nok søtere. Men det vil sikkert alltid være uenighet om disse spørsmålene, avslutter Haagen Nesse.

"Martinis should always be stirred, not shaken, so that the molecules lie sensuously on top of one another."
-- W. Somerset Maugham

"I should never have switched from scotch to martinis."
-- visstnok Humphrey Bogarts siste ord
 
"Happiness is a dry martini and a good woman... Or a bad woman."
-- George Burns
 
"I never drink anything stronger than gin before breakfast."
-- W.C. Fields
 
"You can no more keep a Martini in the refrigerator than you can keep a kiss there. The proper union of gin and vermouth is . . . one of the happiest marriages on earth, and one of the shortest lived."
-- Bernard DeVoto
 
"Let's slip out of these wet clothes and into a dry Martini"
-- Robert Benchley

Klassisk Martini

Fremgangsmåte

Røres i isbiter og siles i nedkjølt glass. Ha i en oliven.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i mine drinker

Gå til mine drinker »

Moderne Martini

Fremgangsmåte

Rør i isbiter og siles i nedkjølt glass. Ha i en oliven.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i mine drinker

Gå til mine drinker »

Dry Martini à la Harry's Bar

Fremgangsmåte

1 liter kald gin helles i en mugge med is, derpå 100 cl like kald vermouth. Røres kort, siles i små glass uten stett, plasseres i en fryser og serveres iskalde. Ingen oliven.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i mine drinker

Gå til mine drinker »

Dry Martini Montgomery

Fremgangsmåte

Sett ginen i fryseren og vermuten i kjøleskapet før du mikser drinken. Rør ingrediensene kort i is. Sil i nedkjølt glass. Ingen oliven.

Sendt inn av

Vurder oppskriften

/5 etter anmeldelser
Din vurdering:

Legg i mine drinker

Gå til mine drinker »

Tekst: Marius Mørk
Foto: Thor Brødreskift

Forsiden akkurat nå

Til toppen