Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk skryter av å skyte inn 62 millioner til utvikling av norske matspesialiteter i 2011. Denne summen skal imidlertid fordeles på en rekke krevende poster. En ting er å sørge for backing i form av kapital til de som har gode konsepter.
Må tilpasses etterspørselen
En annen er å sørge for at det utvikles ”riktige” produkter, produkter som har en fremtid, som er tilpasset markedsetterspørselen og som ikke bare er nok et syltetøy med gårdsnavn på.
Den aller største utfordringen er imidlertid distribusjonen, og da hjelper det ikke med noen skarve millioner. De som bestemmer over hva som skal tilbys forbrukerne gjennom dagligvarehandelen er nemlig bare interessert i hard valuta: Store volum, mye markedsføringsbacking og sikkert en del utover det.
Verre på polet
Det finnes ingen snille onkler i den gjengen, og det trengs om norske spesialiteter skal overleve i det store tilbudet og med det enorme prispresset som preger dagligvarehandelen.
Det er faktisk enda verre hos Vinmonopolet som ikke har det samme kommersielle kravet på seg. Her finnes ingen norsk spesialitet-hylle selv om det burde være så enkelt som bare det å få til. Og her trengs heller ikke ekstra regjeringsbevillinger siden staten allerede henter inn rått gjennom alkoholskatten.
