- Vi opplever at frukten er blitt friskere. Det merker vi nÄr vi gjÞr vÄr faste vertikalsmaking annet hvert Är. Den gradvise forbedringen tror vi ogsÄ vil ha innflytelse pÄ lagringsevnen, hevder Claire og Dominique Laval pÄ Ch. Gombaude-Guillot i Pomerol som siden 1997 er sertifisert Þkologisk.
Men allerede pÄ 80-tallet da Claire overtok ansvaret for de nÄ Ätte hektarene, begynte en forsiktig tilnÊrming. Sakte men sikkert ble alle plantevernmidlene som har et slikt godt grep om fransk landbruk, byttet ut med Þkologisk godkjente.

- Vi var veldig glade for Ä bli kvitt antirÄtemidlene som pÄ den tiden bredte seg som en farsott og som fortsatt brukes intensivt, forklarer Dominique som forlot it-bransjen for Ä lÊre jordbruk fra grunnen av.
- VÄr erfaring er at druene blir tidligere modne enn hos naboene og dette kan tilskrives fravÊret av botrytisbekjempelse, understreker han og erklÊrer bastant at han ikke vil drikke konvensjonelt fremstilt Bordeaux anno 2007: - Aldri har det vÊrt brukt mer kjemi i Bordeaux' vinmarker enn i fjor.
Vellykket 2006
Teknisk sjef Laurent Nougaro hos Ch. Fonroque i St. Emilion mener problemet ligger i at Bordeaux-produsentene har god rÄd.
- SÄ lenge vinprisene fortsatt holder seg hÞye og produsentene har rÄd til Ä kjÞpe alle hjelpemidlene, vil vi ikke fÄ noen Þkt interesse for Þkologisk jordbruk, sukker han. Antall Bordeaux-produsenter som driver alternativt er fortsatt skandalÞst lavt.
Ch. Fonroque som eies av Alain Moueix fra den kjente négociantfamilien, er selv relativt fersk pÄ Þkobanen, og er siden 2004 sertifisert biodynamisk. Beliggenheten om lag én kilometer nord om St. Emilion, med en god andel av de 17 hektarene pÄ det berÞmte platÄet med kalkholdig leirjordsmonn, gir eiendommen et stort potensial, som Moueix Þnsker Ä uttrykke fullt ut ved hjelp av biodynamisk jordbruk.
Respekten for jordsmonnet gjennomsyrer filosofien bak satsingen.
- Etter Ärhundrer med monokultur utmagres jordsmonnet gradvis, og all bruken av kjemi i tiÄrene etter siste krig har forsterket denne utviklingen ytterligere. Derfor tror vi pÄ den revitaliserende evnen til biodynamien, forklarer Laurent som ogsÄ har sÞrget for Ä plante en rekke nye vekster pÄ eiendommen for Ä Þke biomangfoldet.
Dessuten skal til sammen tre hektar replantes med eget plantematerial (sÄkalt selection massale). Selv om det finnes cabernet franc-planter som stammer fra 1936, like etter at oldefar Moueix overtok gÄrden, er gjennomsnittsalderen 35 Är hvilket Alain anser som ideelt.
Fonroque 2004 til 2006 demonstrerer en klar kvalitetsÞkning uavhengig av Ärgangsvariasjonene. Mens St. Emilion opplevde en kraftig prisvekst med den lovende 2005-Ärgangen, tilhÞrer Fonroque fortsatt den lille gruppen med gode kjÞp. Og 2006 som er svÊrt vellykket for de merlotdominerte appellasjonene og gunstig priset sammenlignet med 2005, er et enda bedre kjÞp. Den har stor rund og deilig frukt med flott friskhet og fine slanke tanniner.
Lite nye fat
Selv vanskelige 2007 er en suksess hos Fonroque. SÊrlig er merloten fra kalk- og leirplatÄet, som utgjÞr en firedel av den endelige blandingen, lekker med flott mineralitet og for Ärgangen svÊrt god frukt og friskhet.
OgsÄ hos Gombaude-Guillot er mÄlet Ä lÞfte frem de ulike terroirene pÄ eiendommen. Den ligger midt mellom Clinet og Trotanoy og har derfor et sammensatt jordsmonn. I sÞr mot Trotanoy er det grusholdig med et betydelig innslag av leire. I retning Clinet er leiren i stÞrre grad til stede i det Þvre jordlaget, og er derfor en utfordring Ä bearbeide etter regnvÊr.
Selv om Claire og Dominique lager en enkeltvinmarksversjon, Clos Plince, fra det mest sandholdige hjĂžrnet av eiendommen, er le grand vin i henhold til tradisjonen en blanding av alle terroir'ene.
Resultatet er en Pomerol med runde men likevel faste nok tanniner til Ä sikre et langt liv. 2005-utgaven byr pÄ flott saftighet, mÞrke skogsbÊr, tydelig jordsmonnspreg og velintegrert fat. Selv om Claire tok i bruk barrique pÄ 80-tallet, er det fortsatt bare snakk om rundt en firedel nye. I motsetning til sine naboer, selger ikke Gombaude-Guillot en primeur. Derfor kan produsenten ogsÄ tilby hele rekken av Ärganger siden siste generasjonsskifte.
Optimal beskjĂŠringFravĂŠr av konvensjonelt plantevern er imidlertid ikke nok for Ă„ lage en god vin. Optimal beskjĂŠring samt forholdet mellom lĂžvverk og frukt bidrar aktivt i samme retning.
Paul Barre, pÄ de to eiendommene La Grave innen AOC Fronsac og La Fleur Cailleau i Canon-Fronsac, har perfeksjonert dette til fulle.
- Dette er andre Äret med "nytt regime" i vinmarkene, og jeg opplever allerede stor fremgang i form av bedre kvalitet pÄ frukten, forklarer han:
- MÄten Ä beskjÊre pÄ har jeg lÊrt av Michel Duclos, som til vanlig jobber for de store navnene i Bordeaux. Den innebÊrer (enkel) guyot som beskjÊres pÄ en slik mÄte at skuddene vokser oppover. Det sikrer stÞrre kraft og bÊreevne. Jo kraftigere skuddene blir, jo mer nÊring fÞrer de ut til druene i sin tur.
- Ufordringen er Ä forstÄ hvilke skudd som har potensial, ikke bare kommende Är, men ogsÄ Äret deretter. MÄlet er hele tiden Ä velge skudd som vil forbedre kvaliteten og ikke beskjÊre mekanisk ved Ä alltid la fem "Þyne" vÊre igjen. Det vil ta fem Är Ä legge om arbeidet i alle vÄre sju hektar, men belÞnningen er at perfekt beskjÊring lÞser 80 prosent av problemene i vinmarken, pÄpeker Paul.
Holdbarhet viktig
Snart fÄr han hjelp av sÞnnen Gabriel som er under opplÊring. Fra fÞr av har han kona Pascale med pÄ laget. Sammen har de drevet biodynamisk siden 1990 og er derfor for pionerer Ä regne. Og som de andre som driver biodynamisk i Bordeaux, tilhÞrer de ikke eliten.
- Ă
lage en god vin til 10 euro er en mye stĂžrre ufordring enn Ă„ lage en pĂ„kostet versjon. Ă
rsaken er at du samtidig mÄ ha volum for Ä overleve, forklarer Paul og Pascale som ikke har falt for fristelsen til Ä lage en internasjonal og mer lettdrikkelig stil.
- VÄre viner er kanskje ikke de mest sjarmerende i starten, men vi vil gjerne garantere god holdbarhet, forklarer de.
Fremstillingen er enkel og tradisjonell med modning i inntil fem Är gamle barriques. La Grave 2005 er veldig vellykket med flott syre og et for et kupp Ä regne. Selv om de ikke liker fatpreg, lager de likevel en spesialutgave av La Fleur Cailleau som heter 43 og som kun lages i de beste Ärgangene og av de beste druene, og altsÄ i100 prosent ny eik. 1996-utgaven som var den fÞrste, fra det andre Äret med biodynami, er en veldig eksotisk vin rent aromatisk med rÞyk, tobakk, kjÞtt og lÊr i tillegg til cedertre og deilig innsmigrende frukt i form av modne mÞrke bÊr, men fortsatt med ungdommelig fasthet.
Ăko betyr mestStreng selektering er altsĂ„ ikke bare forbeholdt de mest berĂžmte slottene. Driver du Ăžkologisk og biodynamisk er hĂ„ndplukking obligatorisk og det gir god anledning til Ă„ velge ut det beste druematerialet. OgsĂ„ Claire Laval hos Gombaude-Guillot tillegger dette forholdet stor betydning:
- NÞye selektering er viktig, bÄde den som gjÞres i vinmarken, samt i vinkjelleren, bÄde fÞr og etter at stilkene er fjernet. Det faktum at vi vinfiserer parsell for parsell har ogsÄ lÞftet kvaliteten.
Likevel er hun overbevist om at det er Þkosatsingen som betyr mest, ogsÄ i Ärene fremover.
- Som Þkoprodusent mÄ du vÊre veldig presis med arbeidet i vinmarkene. Det innebÊrer Ä fÞlge nÞye med og vÊre klar til Ä gripe inn nÄr det skjer endringer i vÊrmeldingene. Hvis det kreves aksjon pÄ en sÞndag, ja sÄ mÄ det gjÞres pÄ sÞndag, mens de fleste konvensjonelle produsenter nÞyer seg med Ä vente til mandagen opprinner. Mange fÞlger ofte bare slavisk et program uten Ä stille spÞrsmÄl, men det gÄr ikke nÄr du har valgt Þko. Som totalt sett er mer arbeidskrevende. Derfor vegrer nok mange seg, slÄr Dominique Laval fast.
Rikere flora
Paul Barre kan fortelle om store utfordringer i 2007 med meldugg, de verste i manns minne, som krevde ekstrem presisjon.
- I etterkant fant jeg ut at jeg var tre dager for sent ute i forhold til den optimale datoen for inngrep, men jeg klarte meg bra. Til sammen brukte jeg 3,5 kilo kobber, mens tillatt mengde er 38 kilo pr fem Är. Selv om biodynamisk lovgivning tillater kobbersulfat, hadde jeg helst sett at jeg ikke behÞvde bruke noe som helst, forklarer han.
Det er av disse grunnene veldig lett Ä se forskjellen pÄ Þkologiske kontra konvensjonelle vinmarker. De fÞrste er grÞnnere siden de alle elementene i nÊringskjeden er til stede i naturlig forhold. Floraen blir dermed veldig mye rikere.
Motsatt fÄr en Þkologisk dyrket vinmark raskere gule blader.
- Det skjer fordi sola bestemmer tidspunktet, og ikke plantevernmidlene, pÄpeker Claire som forelÞpig bare tester ut mÄnens innflytelse, altsÄ biodynamisk dyrking, men neppe kommer til Ä konvertere 100 prosent.
- Vi velger det som passer best. Reglene er litt for strenge for oss. Hvis ikke jeg synes tidspunktet er riktig for Ä grave et hull i vinmarkene bare fordi biodynamien krever at jeg skal bruke det og det stoffet, sÄ gjÞr jeg ikke det, sier Dominique og avslÞrer en ekte latinerholdning til lovverket. Og er naturlig nok kritisk til sine konvensjonelle kollegers tolkning av reglene som gjelder for AOC:
- Mange ser fortsatt pÄ AOC-reglene for maks. utbytte som rettigheter og ikke rammevilkÄr. Det er umulig Ä lage god vin med en slik holdning.
HelsebekymringĂkologisk dyrking reduserer ogsĂ„ en rekke problemer mange vinprodusenter sliter med. Blant annet den malolaktiske gjĂŠringen.
- NĂ„r du bruker fremmedgjĂŠr, kan du oppleve Ă„ mĂ„tte tilsette ny gjĂŠr for Ă„ fĂ„ den malolaktiske gjĂŠringen til Ă„ starte. Dessuten er vinen utsatt for angrep fra brettamyces (som gir "mĂžkkasmak") i denne mellomfasen. Ăkoprodusenter som kun bruker naturlig gjĂŠr, har aldri problemer med dette, pĂ„peker Dominique.
De mye omtalte klimaendringene er ogsÄ mindre merkbare hos Gombaude-Guillot enn hos mange som driver konvensjonelt.
- Den aller stÞrste forskjellen er det Ä merke i alkoholnivÄet. Mange melder om nivÄer pÄ 14,5 og 15 prosent. Og selv i et relativt kjÞlig Är som 2001 var det flere som hadde 14 prosent. Hos oss har alkoholnivÄet Þkt noe og kan nÄ opp i 13-13,5, men aldri over. Men det er fordeler ogsÄ, og det er at cabernet-sortene oppnÄr bedre modning enn tidligere, pÄpeker Dominique.
Â
En Þkologisk vinmark er altsÄ mye bedre rustet til Ä tÄle ekstrem tÞrke og ekstrem kulde som ogsÄ er en effekt av klimaendringene. Dessuten mener han at de er mye mindre utsatt for svingninger i utbytte.
- I 2003 hadde vi 38 hl/ha i gjennomsnitt, mens enkelte naboer var nede i 10 hl/ha, forklarer han.
Claire og Dominique er ogsÄ veldig opptatt av den helsemessige siden, av vinenes renhet og at de dermed er mer lettfordÞyelige. Svovel er et tilbakevendende spÞrsmÄl.
- Vi tilpasser bruken av svovel til Ärgangen. Stort sett ligger vi pÄ 50-80 mg, mens grensen for total svovel er i fÞlge loven 138 mg. Det er vanskelig Ä gÄ enda lavere pÄ grunn av den lange fatlagringen vi praktiserer, er forklaringen.
Foto: Aase E. Jacobsen, Fonroque.