Blant annet fant man mozzarella som inneholdt mindre enn 50 prosent ost, skinke på pizza som var enten farget fjærkre eller kjøtterstatning og frosne reker som bestod av 50 prosent vann, ifølge undersøkelsen som er publisert i avisen Guardian.

Hvert tredje proseccoglass er juks

Også alkoholholdige produkter jukses det med. Det ble funnet «vodka» som ikke holdt den prosenten etiketten lovet eller sågar inneholdt frostvæske.

Dette er i England og ikke i Norge, tenker du kanskje. Men det er lite som sperrer for at lignende tilfeller kan skje i Norge. Alle har vel hestekjøttaffæren friskt i minne?

For selv om både dagligvarebransjen og Vinmonopolet mener de har tilfredsstillende kontrollrutiner, er det nok av smutthull for leverandører som ikke er så nøye med detaljene, men desto mer opptatt av marginene.

Spesielt lett er det å jukse med alkoholholdige produkter. Jeg har tidligere i denne spalte tatt opp dette forholdet som da det i Sverige ble avdekket feilaktig merking av boksvin. Og i Italia anslås 30 prosent av proseccoen for å være noe annet enn hva den utgir seg for.

Farefritt å jukse

Vi snakker kanskje ikke om potensielle helseskader. Men hvem vet, for kravene til innholdsdeklarasjon for vin og brennevin er nærmest

ikke-eksisterende og altså ikke de samme som for alkoholfrie produkter. På Morethanorganic.com listes det opp et sekstitalls tilsettingsstoffer som har fått EUs velsignelse for bruk i vinfremstillingen.

Hvor lett er det ikke da å snike inn enda et stoff? Spesielt siden det kun er svovel som må deklareres på vinflaskenes etiketter i henhold til EUs reglement.

Vinmonopolet gjennomfører riktignok stikkprøver hvor produkter testes kjemisk, men sannsynligheten for å avdekke juks er minimal. 2000 stikkprøver opp mot de rundt 60 millioner solgte enhetene på årsbasis er i praksis ingenting.

Når det gjelder mulighetene til å jukse med mat er de fortsatt mange selv om kravene til innholdsdeklareringen er strengere.

Kontrollsystemene som de forskjellige aktørene har innført er nemlig i stor grad basert på tillit og sensoriske analyser.

Og begge deler kan man altså lure. Risikoen for å bli tatt er svært liten.

Soveputer

Norgesgruppen skilter med sitt «Ærlig merking»-program og Vinmonopolet med CSR, corporate social responsibility, hvor det blant annet forventes at underleverandørene tilfredsstiller en rekke krav.

Faren med slike ordninger er at de blir soveputer og i beste fall ikke bidrar med annet enn å pynte opp i årsmeldingen.

Ansvaret for å ta tak i dette ligger vel så mye på politikerne. Men om de har evnen eller viljen til å ta denne kampen opp med allmektige EU er jeg jammen ikke sikker på.