Spesialpolordningen viser seg stadig tydeligere å stride mot prinsippene om lik markedstilgang nedfelt i EØS-kravene. Ordningen drives som en privat butikk innenfor Vinmonopolet som ikke følger det samme innkjøpsregimet som resten av statsbedriften.
Holder objektivitetsprinsippet?
Ordningen bryter med reglene for offentlige innkjøp all den tid bare en håndfull leverandører får brorparten av tilslagene. Reglene for offentlige anskaffelser sier dette: «Det kan imidlertid ikke utelukkes at det vil kunne være i strid med likebehandlingsprinsippet å velge ut noen leverandører, mens en utelater andre. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle der markedet er lite, og utestengelse av noen leverandører vil fremstå som brudd på likebehandlingsprinsippet med mindre oppdragsgiver har objektive saklige grunner for det.»
Det er foruroligende at Vinmonopolets juridiske avdeling ikke har kommet med betenkninger til måten spesialpolinnkjøpene nå gjøres på, objektivitetsprinsippet til tross.
I starten for fire år siden ble det kjøpt inn produkter som ikke var tilgjengelig gjennom de vanlige kanalene (les norske importører), men som kom fra private kjellere eller rett fra vingårdene. Men etter hvert som det dette tilbudet tørker inn, må innkjøperne lete i det samme markedet som forsyner bestillingsutvalget med varer.
Tar det beste fra BU
Spesialpolordningen gjør dermed at stadig flere av de mest interessante produktene flyttes over fra bestillingsutvalget til spesialutvalget. Og ikke bare de som av praktiske grunner hører hjemme der, ved at kvantaene er så ørsmå eller at varen ikke lenger er i markedet. Men også produsenter hvis viner man i lang tid har kunnet kjøpe via bestillingsutvalget, «tvinges» over.
Grunnen er at det lønner seg for importøren å selge hele partiet til spesialpolene i stedet for å la det være tilgjengelig for alle via bestillingsutvalget. Det sier seg selv at én faktura mot mange småbestillinger er mer lukrativt.
Fortsatt kan man imidlertid kjøpe produktene som spesialimport og i horecamarkedet, om importøren velger å kjøre dobbelt. Men både spesialpol og bestillingsutvalg er utelukket. Det er ikke noe importørene selv velger, derimot noe som legges som en forutsetning av spesialpolinnkjøperne som på denne måten har pekt ut bestillingsutvalget som sin hovedkonkurrent.
Diskriminerende ordning
Varer levert til ett av de seks spesialpolene kan nemlig ikke bestilles til noen av de andre utsalgene. Den vininteresserte i Tromsø må altså betale en flybillett tur/retur for å få tak i varen som mannen på Lilleaker kan spasere seg til.
Ulempen på sikt om dette rulles ut i enda større grad, er at målgruppen for «fine wine» snevres inn til de som har Vika, Valkendorf, CC Vest, Kvadrat, Sandefjord og Hamar som sine nærpol.
Denne høyst diskriminerende ordningen ble utrolig nok innført med Hill-Marta Solberg (Ap) som styreleder i Vinmonopolet.
Send regninga til Hill-Marta
Spesialpolordningen er dessuten organisert etter steinalderprinsipper siden ingen av produktene kan bestilles via polets nettløsning. Ei heller finnes det noen oppdatert oversikt over hva som fysisk finnes i butikken. Så om stakkaren fra Tromsø kommer til tomme hyller, er det han selv som må ta risikoen.
Eller kanskje han burde sende krav til Hill-Marta om å få billetten refundert. Som styreleder har hun nemlig det fulle ansvaret. Nå er nok hennes dager talte i og med den blå valgseieren, men hun sitter fortsatt ut perioden. Uten at det gir noen særlige forhåpninger om endring. For som hun svarte meg i en mail da jeg tok opp et annet forhold angående hennes ansvar som styreleder: «Styret står helt og fullt bak den måten Vinmonopolets virksomhet drives på».
Spesialpolordningen kan ikke bare bli Hill-Martas bane, men kan også skape problemer for Vinmonopolet i Brüssel om ordningen «rulles ut» etter planen.
