Det er flere forklaringer på hulrommet. Det har vært kalt "ararat"-fjellet etter fjellet Noah strandet på og plantet vinstokken som første oppgave. I gamle dager var glasset mer ujevnt etter størkningen, og flaskene sto derfor stødigere med en

 

hvelvet bunn. Kontaktflaten langs den ytre ring gjorde at flasken ikke vippet frem og tilbake. Etter dette ble det senere en viss tradisjon for kvalitetsviner. På 1700-tallet kunne noen flasker ha et hulrom (eller oppstikning) som var til nesten midten av flasken. Man brukte et spesielt jern til å lage hulrommet som etter hvert ble en del av formen eller designpreget.

 

En annen glassteknisk forklaring er å unngå svake punkter i glasset ved å minimalisere kontaktflaten med underlaget, mens temperaturen falt og glasset størknet. I dagens moderne flaske er dette gjort ved små riller i glassoverflaten langs ytterkanten.

 

Noen hevder at hulrommet gjør bunnfallet mer kompakt og lettgjør dekantering. Denne forklaring er litt vanskeligere å støtte på grunn av at flaskene ligger og at bunnfallet samler seg langs siden. Riktignok stabiliseres flaskestabler ved å dytte halsen på flasken bak inn i bunnen på den foran.

 

Og sist lettgjorde hulrommet, særlig i større flasker, arbeidet for vinkelner som med sin tommelfinger fikk et godt grep og kunne servere fra slike flasker med en hånd på ryggen. Elegansen med dette kommer tydelig frem med servering av Champagne.

Frithjof Nicolaisen

26.06.99