Kathrine Kinn har ingen familiære røtter innen norsk landbruk, men fikk sin barndomsdrøm oppfylt da hun forelsket seg i en bonde og slo seg ned i Flatdal i Telemark.
Mens hun skjøttet den svært allsidige jobben som bondekjerring, som også inkluderte å dra til seters for å gjete kyrne, hadde hun også ansvaret for ett barn.
Fortellinger fra dette livet krydret med frustrasjoner over norsk jordbrukspolitikk, delte hun jevnlig med leserne i Klassekampen.
Hun og mannen skilte imidlertid lag i 2024, men byjenta ville ikke gi opp gårdslivet. Derimot tok hun på seg en enda større oppgave.
Nemlig å skape liv i et småbruk som ble forlatt på 1970-tallet. Og det dypt inne i en trang dal, noen kilometer fra E134. Det ga henne Bondeprisen 2026.
Småbruket bestående av våningshus, eldhus, låve, stabbur, stall og vedskjul, var renovert da hun overtok. Men med gamle hus er det likevel alltid noe som må fikses, som hun forteller om i sine jevnlige rapporter i Klassekampen. Dessuten er det nok av jord og skog på den 1633 mål store eiendommen.
I løpet av det første driftsåret har hun fått på plass seks sauer og ti melkegeiter, lam og kje.
Til Vest-Telemark Blad fortalte hun at «Planen er eit heilt reint sauefjøs, eit heilt reint geitefjøs – og eit ysteri her på Tytegrav. Eg vil gjerne kunne leve av garden. Med ysting er planen ein heiltidsarbeidsplass.»
Ved siden av småbruket og skrivingen, jobber den sosiologutdannede bonden også som politisk rådgiver i Norsk bonde- og småbrukarlag.
Hennes stålvilje og mot til å satse der ingen andre tør, er grunnen til at hun ble valgt ut blant kandidatene av 200 andre bønder til årets pris. Bak Bondespiren står utstyrsleverandør for landbruket wee.no.
