I løpet av 300 sider skal vi bevege oss fra da de første jegerne oppsøkte den tynne stripen av isfritt land langs kysten av Norge, for 10.000 år siden, til Svein-Erik Renaa ble kåret til Årets kjøkkensjef i 2008.
Den nå 81 år gamle Skogseth opplevde selv denne æren i 1985, da som kokk i Trondheim. Norsk restaurantkjøkkens absolutte nestor er allikevel best kjent som hovedmannen bak grytene på legendariske 3 kokker på Lapsetorget i Oslo på 1970-tallet.
Nå har han altså tatt pennen fatt, og eventuelle lesere av boka Fra det norske kjøkkens historie bør ha følgende klart for seg: dette er beretningen om det profesjonelle kjøkkenets historie her i landet. Den som heller ønsker seg en popularisert versjon av kostholdets utvikling gjennom norgeshistorien bør heller lese Henry Notakers bok Mat og måltid, fra 2006.
Per A. BorglundFoto: Morten Bibow
Polarkokken Adolf Lindstrøm har fått sin egen presentasjon, det er en ære han deler med lutefisken, Ingrid Espelid Hovig, de første norske kokebøkene, flatbrød og så videre. En del av disse pustehullene er lovlig korte, og ikke minst må det være lov å si at utvalget av viktige ingredienser opp gjennom tidene nok kunne vært utvidet.
Fra vår moderne historie er det fristende å trekke fram forfatterens beskrivelse av Dagbladets Arne Hestenes' besøk på datidens fasjonable 3 kokker. Her står det svart på hvitt at omtalen i avisen stod og falt på om maten og vinen ble spandert av restauranten. En gratis flaske vin var "en guddommelig følgesvenn til en vidunderlig rett". Da Hestenes ved en senere anledning måtte betale det vinen kostet, fikk pipa en annen lyd.
Og boka er til en viss grad skjemmet av småfeil. Man finner flere klassiske trykkfeil og stygge orddelinger. Sitattegn brukes feil flere steder, og noen ganger er ikke ord skilt med luft. Varianter som "i1954" ser ikke pent ut. På side 50 er den norske kongen Haakon VII, på side 60 er han kong Håkon. På side 44 kom Hanna Winsnes´ berømte kokebok i 1846, mens den på side 61 er trygt tilbake i 1845 (som er det korrekte årstallet for førsteutgaven). Da jeg på side 76 leste om prost Peder Harboe Hertzberg brukte jeg ti minutter på å finne ut hvorfor det står (36A) bak hans navn, men er forsatt like blank. Under omtalen av foregangskvinnen Minna Wetlesen på side 83 skifter hun plutselig navn til Minne.
Dette får gå på forlagets kappe. Arvid Skogseth skal uansett hylles for det store arbeidet han har gjort for sin profesjon. Det er ikke alle bransjer som får sin historie så grundig dokumentert mellom to permer.
