Neste år får ikke andreårselevene ved Jåttå videregående skole i Stavanger valget mellom de to utdanningsprogrammene kokk og servitør og matfag. Det var bare åtte søkere til matfag, og tilbudet legges derfor ned for skoleåret 2012/2013. Det samme skjer ved Ølen, Karmsund og Rygjabø videregående skoler.
I tillegg blir Vg1-klasser i restaurant- og matfag lagt ned ved de tre sistnevnte, samt ved Time videregående skole. Det er snakk om både hele og halve klasser, skriver Stavanger Aftenblad.
Matfag er studieretningen som utdanner elever innenfor fagene kjøttskjærer, pølsemaker, butikkslakter, slakter, fiskehandler, fagarbeider i fiskeindustrien, industriell næringsmiddelproduksjon, baker og konditor.
Taper for «oljå»
– Mange ungdommer har ikke sansen for håndverksyrker. De er mer opptatt av oljebransjen, hvor de ser muligheter til å tjene mye penger og ha mye fri. Håndverksbransjen kan ikke tilby like høy lønn. Det er størst svikt i rekruttering innenfor kjøttfag. Kanskje har vi ikke vært gode nok til å gjøre disse yrkesretningene tiltrekkende for ungdommen, sier Korsedal til avisa.
Hun legger til at man kanskje ikke har vært så gode på å markedsføre gleden ved å skape noe med hendene. Og at yrker innen matfag er fag som vi alltid har bruk for og som aldri vil bli borte.
Fra utlandet
Mange bedrifter baserer seg i dag på arbeidskraft fra utlandet, og ifølge administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfeprodusentenes landsforening kan utlendinger utgjøre så mye som 30-40 prosent av de mellom ti og elleve tusen arbeidstakerne i matindustrien, er utlendinger.
– Vi prøver å vise at dette er spennende og utfordrende yrker. Dessuten er ungdom som velger kjøttfag omtrent garantert jobb, og det er også bedre betalt enn kokkeyrket. Men kokkene har sine folk på tv hele tiden, det bidrar nok til imaget. Vårt image er mer hardt arbeid, sier Juul-Hansen.
