- Ciao! Benvenuti! Du blir hilst velkommen når du entrer en bar i Italia. For: Sannsynligvis har du vært der mange ganger før, og sannsynligvis har du kommet til omtrent samme tid, på grunn av aperitivoen – eller fingermaten, som det heter på norsk. 

Mer enn peanøtter

Poenget er: Når det nærmer seg tid for lunsj eller middag, settes de lekreste ting frem på bardisken. Til gratis nytelse for fornøyde kunder. Eller venner, som de fort blir. Kjøp noe å drikke, og du kan gasse deg i alt fra canapéer og chips med chili- eller oliven-posteier – til små risretter, crostini med kyllinglever eller en deilig salsa – eller kanskje lange sprø griffini-brød rullet inn i deilig skinke med litt mozarella til. Bare for å nevne noen eksempler. 

- Klart det trekker folk, men det er ikke lett å si hva som er høna og egget, sier Paulo Mati. På trekvart år har baren hans, Baracchino Bianco i Livorno, blitt en av de mest populære i denne toscanske havnebyen, mye på grunn av et herlig utvalg av ”tilbehør”. 

Hjemmehygge

Klokka er snart sju. Ved bardisken har noen ungdommer tatt oppstilling. På småbordene har servitørene satt frem fristende fat til nippende og sultne gjester. Lydnivået tar seg opp, TVen - den er alltid på – men den overdøves snart, utenfor er det blitt mørkt og folk trekker inn. Det er en snau time til middagsrestaurantene åpner. Forretningsfolk, døgnslitere, kvinner, menn og ungdom skravler med hverandre og betjeningen. Man får en underlig følelse av at her er folk hjemme. Men så har de også mer enn nok å hygge seg med. 

Metropol-mote

Dagens aperitivobølge startet i Milano og Roma på begynnelsen eller midten av 90-tallet. Det forplantet seg til Firenze og så videre utover. Etter hvert som folk begynte folk å gå mer ut før middag, begynte barene å tilby stadig mer avansert snacks til selve aperitivoen, som egentlig bare var en spumante eller lett før-middag-drink. Spiralen var i gang. 

Den ”store” aperitivoen har rullet som en farsott over Italia.

- Alle seriøse barer tilbyr nå skikkelige aperitivi, slår Paulo fast.

- Men, ikke alle barer...?

- He-he, nei, heldigvis. Ah – Ciao, buona sera, Rafaella! Laura!

Store smil, mye lyd og kyss på begge kinn. Det er noe eget med sør-europeiske vennehilsninger. Det blir mange i baren som holder på å fylles.

- Folk kommer igjen og igjen, sier bartender Thomas – med det perfekte etternavnet Martini. – Det er veldig hyggelig. Mange kommer, drikker litt, men sjelden mer enn at de sikkert kunne kjøre videre, selv i Norge. Eller hva...? 

Spesialiteter

Mange italienere tar frokosten på bar. Espresso og kake. Nå kommer mange for en aperitivo – med tilbehør! – både før lunsj og før middag. En del kommer også tilbake etter middagen. 

– Det er en sosial ”mote”. Barene er blitt enda mer et møtested, et sted der folk vet at de treffer andre og kan kose seg med noe lekkert. Og vi setter selvfølgelig vår ære i aperitivoen, sier Paulo. 

Små fat med gratinert potet, blekksprut og tomat kommer seilende ut fra kjøkkenet. Grønnsaker og mozarella, svært så pikante ”salame toscane” og store og små oliven. Pannini-biter, canapeer og små salater.

 - Selvfølgelig er det enkelte som utnytter opplegget. Kjøper en flaske vann og tømmer et fat eller to på egen hånd. Det er ”mal-educato”. Men selv om det er mye lekkert, er det smått, billig og vi tjener mye mer enn det koster. 

Gourmet-middag

I storbyene har det utviklet seg enda videre. Det finnes ikke grenser for hva som serveres som tilbehør. Sushi noen steder, men her går det mer i toscanske spesialiteter. 

Særlig i metropolen Milano har aperitivoen til og med overtatt plassen for middagen, som en lett gourmet-middag, riktignok. Betal 10 Euro, og du får et glass vin (eller to, hvis du vil) og en lasagne eller annen, litt lett middagsrett. 

- Det er enkelt å organisere, hyggelig, kjapt, godt og billig – også for bareierne.

Vanlig aperitivo koster vanligvis 3,50 – 5 euro.  Full milanesisk aperitivo runder gjerne tieren. Selv i forhold til italienske lønninger, ville ikke det tilsvare stort mer enn 40 kroner for den billigste og rundt 120 kroner for den dyreste, i Norge. Maten inkludert. 

På Baracchino Bianco er akkurat er akkurat en ny oppfinnelse på vei inn, med idé lånt fra en nabobar. Noe helt nytt! Patate al cartoccio. Beskrivelsen minner fabelaktig om bakt potet. Godt, det også. 

Eksotisk

Papillon er det stedet flest nevner hvis man vil oppleve en helt spesiell aperitivo.

- Se her! En drage. Og en orm med stå-øyne. Eller denne, - en liten pip-pip. Er de ikke fine?

Bareier Paulo Pacchetti viser oss stolt noen underlige små skapninger som har lokket folk til baren de siste 15 årene: Frukt. Frukt dandert som skulpturer eller som knøttsmå pyntedyr på kanten av glass og asjetter. – Folk får selvfølgelig god aperitivo-mat her også, men hva tror du de husker, og kommer tilbake for? 

Barmannen har vært verden rundt med artisteriene sine, holder kurs og elsker å vise seg på TV. I fryseskapet står til og med en Halloween-hodeskalle med utfallent øye og makaber kjeft, i naturlig størrelse. Laget av en grape-liknende frukt, mandler, et par spaghetti-strå og rødkål. 

Bar’n

- Akkurat hit kommer mange bare for friskpresset juice og for å oppleve figurene mine. Fra starten ville jeg lage noe morsomt som folk kunne knaske ved siden av. Dermed begynte jeg å lage disse figurene. 

Det viser seg at mange heller vil ta med seg moroa hjem. En familie forsvant akkurat ut døra da vi kom. Ungene hadde nok fått hver sin fargerike ”analcolico” med en liten komkat-fugl i bagasjen. 

I Italia er det ingen grunn til å stenge ungene ute fra barlivet. De ville jo gått glipp av altfor mye god snacks på den måten. Ved disken står et par unge damer med hvert sitt glass og spiser og prater, den ene med en kommende verdensborger på armen. Dette er hverdag i Italia, der de kanskje har funnet måten å kombinere det meste av det beste ved et lite, sosialt måltid.