Andre gangen ble jeg faktisk veldig skeptisk. Tredje gangen skuffet, men litt beroliget av Meny-sjefen som sto frem på Dagsrevyen og beklaget og sa at det skyldtes menneskelig svikt.
Fjerde gangen trodde jeg ikke lenger på Meny-sjefen, for det får være grenser for menneskelig svikt hos de ansatte i Follo. Snarere konkluderte jeg med at det her skyldes en kultur. Eller rettere sagt en ukultur som bevisst fører kundene bak lyset og det i en kjede som har sagt alle de riktige ordene om friske varer, kvalitet og kundene i fokus.
Gammelt kjøtt har sin pris, og det har også merkevaren Meny. I min tid i Kampanje fikk jeg ofte spørsmål fra andre medier om hva et innslag på Dagsrevyen var verd hvis en bedrift fikk hyggelig omtale. Nå snur jeg problemstillingen og spør hva koster det merkevaren Meny å bli rettmessig hengt ut? Er prislappen 10 millioner kroner eller 20? Det vil tiden vise, men at det koster mer enn flesk, er det neppe vanskelig å fastslå.
For i hvilket selskap er det Meny har havnet? Blant andre kjeltringer med andre svin på skogen som smuglerbrennevin, metanol, utvanning av drinker og som hos Meny, gammelt kjøtt i fryseren: restauranter med Meny-varianten. Ta for deg de siste ukers medieoppslag, så vil du forstå hva jeg mener. Meny og metanolsaken havner i samme oppslag i avisene. Side om side står butikk-kjeden der med selskap av spritselgere som blir tiltalt for uaktsomt drap. Det er ikke akkurat olje for merkevaren.
