Nå kan du gratis få Ukens vin som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.

Aase JacobsenFoto: Eva Brænd

Det farer en monastrellvind over landet. Siden nyttår er tilbudet av viner basert på denne druen økt betydelig. Og spesielt fra Spania. Monastrell er en god representant for det nye Spania. Druen som kanskje er mest kjent under sitt franske synonym, mourvèdre, har lenge spilt en birolle i vinverdenen. I Rhône er den en viktig men sjelden dominerende (bortsett fra for Bandol som du kan lese om her) ingrediens i dalens mange kjente blandinger. Dens styrke er at den gir mye av alt, både av farge, fruktsødme og -fylde, tanniner og alkohol. Men for å gi alt dette trenger den masse sol og varme. Og for at den også skal gi viner med dybde og konsentrasjon må avlingen holdes nede.

Det har spanjolene nå skjønt. Denne helspanske druen som på fransk er kalt opp etter Murviedro ved Valencia, har imidlertid ingen gloriøs fortid. Inntil for kort tid siden hadde ikke monastrell noen annen identitet enn den som ga farge og alkohol til viner basert på andre høyproduktive druer lenger nord i landet.

Det er særlig i Murcia, nærmere bestemt i Bullas, Yecla og Jumilla at vi kan se en dramatisk kvalitetsheving for denne druens del. Og det er egentlig ikke så rart for disse regionene er i stor grad helt avhengig av monastrell. I det ekstreme klimaet med stedvis ørkenlignende tilstander er det svært få druer som holder ut. Monastrell kan knapt få nok varme, men utgavene som har oversvømt det norske markedet er laget av druer som plukkes når de er perfekt modne, ut fra moderne vinteori og ikke når alkoholpotensialet er maksimalt. Dermed får vi viner med stor søt frukt, god syre og balansert alkohol. For selv om noen av disse vinene likevel beveger seg over 14 prosent, er det så mye av de andre elementene at alkoholen ikke skjemmer.

Mulighetene for å vise frem denne druens potensial har lokket frem både små produsenter og større kooperativer. Det som er mest spennende er at det allerede nå er mulig å se en klar forskjell på de nevnte områdenes monastrellstil.

Bullas som er den minst kjente delen av Murcia er også den sørligste men ikke nødvendigvis den varmeste selv om forskjellene de tre regionene mellom er marginale - også når det gjelder nedbør. Likevel virker monastrellen herfra litt saftigere men fortsatt i en veldig kjøttfull nesten "godteriaktig" stil. Den karakteristiske bitterheten i ettersmaken balanserer dessuten den naturlige sødmen i vinen. Både Lorca Monastrell 2004 (20821) og Ceperos 2003 (20822) er veldig gode om enn forskjellige representanter. Den første hypersaftig og sjarmerende. Innslaget av cabernet og merlot sammen med det diskrete fatpreget i den andre gir den en noe mer "seriøs" karakter som gjør at den fungerer veldig godt til grillet saftig kjøtt.

Yecla er det minste og østligste av de tre underområdene. Og her som i resten av Murcia er jordsmonnet dominert av kalkstein som sikrer viner med god syre og ikke for tøffe tanniner. Blant vinene som finnes tilgjengelig på Vinmonopolet pr i dag er Cuvée Christer Berens Monastrell 2008 (20876) uovertruffen - og kanskje det aller beste kjøpet av samtlige monastrellviner under hundrelappen. Monastrellstilen virker her mer kompakt og mer jordsmonnspreget men samtidig med mye god frukt og bløte tanniner. Den store fruktsødmen som formelig sluker bitterheten gjør at denne vinen tåler mer pikant krydret mat (for eksempel chorizo) enn Bullas-versjonene.

Jumilla byr også på jordsmonnspregete viner med en del bitterhet som i de enkleste utgavene kan gi en litt rustikk karakter. Men når vinen har så mye annet i tillegg, er dette preget helt uproblematisk, som med Casa de la Ermita Monastrell Organic 2006 (45973). Og i hvert fall så lenge den nytes sammen med mat som følger opp det litt rustikke preget, en god kjøttgryte med noe fedme er perfekt.

Når vi har vent oss til at spanske monastrellviner ikke skal koste mer enn hundre kroner, gir nok prislappen til Pie Franco 2001 (45848) litt av et sjokk. Men dette er en i verdenssammenheng unik vin som absolutt bør smakes. Den er nemlig laget av druer fra 65 år gamle upodete vinstokker og gir derfor en voldsom, nærmest ugjennomtrengelig konsentrasjon. For å støtte opp all frukten har produsenten valgt å modne vinen i eik i halvannet år. Det er litt i overkant etter vår mening. Men hvis du tilhører den eksperimentelle delen av vinelskerne, bør du legge denne vinen til side noen år. Da vil eika garantert være bedre integrert og mer sekundære monastrellaromaer som lær samt mer av jordsmonnskarakteren kommet til overflaten.

w MMS:

Bestille SMS kun én gang: Skriv ukensvin (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder får du Ukens vin på displayet.