I går nevnte vi Brygga Hotell i Lødingen som stenger dørene. Dermed er det stor fare for at Lødingen blir uten hotell.

 

Nå ser det stygt ut også for Øksfjord hotell i Finnmark. Hotellet har vært til salgs de to siste årene. Problemet er at det ikke har kommet inn et eneste bud. Derfor stenger Torunn og Gunnar Olafson dørene 1. oktober. De er utslitt og klarer ikke mer.

 

Den tekniske verdien, altså hva det vil koste å bygge et tilsvarende bygg i dag, er beregnet til vel 6,7 millioner kroner. Men i følge en eiendomsmegler i Hammerfest er markedsverdien på to millioner kroner.

 

Gunnar Olafson ønsker 2,5 millioner for det han betrakter som sitt livsverk, inklusive inventar og utstyr, skriver Finnmark Dagblad.

 

Hotellet ble bygd på 70-tallet, etter at en statlig kommisjon hadde reist rundt og vurdert hvor det var aktuelt å bygge såkalte samfunnshotell. Det var snakk om overnattings- og spisesteder som var nødvendige for samfunn som Øksfjord og andre steder, blant annet på finnmarkskysten.

 

Gunnar Olafson overtok et konkursbo i mars 1983. Det vil si at han ville kunne ha feiret 25-årsjubileum til våren, hvis ikke helsa hadde sagt stopp.

 

- Lysten til å drive er fortsatt der, men vi må begge velge å ta vare på det vi har igjen av helse, sier hotellparet.

 

Therese Wilhelmsen fra Øksfjord har lyst til å overta. Hun har jobbet en god del på hotellet og mener det skal være mulig å tjene penger der. Helsa til eierne har begrenset driften den siste tiden. Blant annet står en nyinnredet pub stengt det meste av tiden.

 

Men for å kunne kjøpe, trenger hun penger hun ikke har. Det er ikke mulig å låne hele kjøpesummen på 2,5 millioner. Et slikt lån tror hun heller ikke det hadde vært mulig å betjene. Derfor tok hun kontakt med kommunen for å be om hjelp.

- Der fikk jeg beskjed om at jeg kom til å gå konkurs ganske raskt hvis jeg skulle overta hotellet alene. Andre gang hadde jeg med en kompis som kunne tenke seg å bli med. Vi ville forhøre oss om hvordan vi skulle gå fram for å søke om støtte fra kommunen og eventuelt Innovasjon Norge. Vi fikk vite at vi hadde gjort alt for lite og at vi måtte ha mer klart før vi kom igjen. Men vi var jo der for å få råd om hva vi måtte gjøre, sier Wilhelmsen.