Et statsmonopol med en så sterk politisk forankring som Vinmonopolet har, kan aldri drives etter rene bedriftsøkonomiske prinsipper. Det virker det som om dagens polledelse har glemt.
Det er kanskje ikke så mye å utsette på forvaltningen av det rent alkoholpolitiske, selv om en kommersialisering av utvalget (større volum=lavere priser) på sikt vil kunne virke stimulerende på forbruket.
Men kravene nedfelt i EØS-reglene er i ferd med å brytes ved at Vinmonopolets nye sortimentsstruktur stikker kjepper i hjulene for den åpne delen av alkoholmarkedet, nemlig bestillingsutvalget, det som skal sikre den frie tilgangen til markedet.
På grunn av høy utskiftningsgrad for nyheter i sortimentet, kommer kundene oftere til hyller med nytt innhold, de finner ikke varer igjen, og "presses" dermed til å kjøpe mer storvolumprodukter. Det sikrer høy skår på effektivitetsstatistikken til polets logistikkavdeling, men gjennomgående lavere kvalitet for forbruker. Vi er med andre ord i ferd med å få svenske tilstander. Det eneste som mangler er at butikkene organiserer sortimentet etter pris, så er vi i Strømstad.
