Et statsmonopol med en så sterk politisk forankring som Vinmonopolet har, kan aldri drives etter rene bedriftsøkonomiske prinsipper. Det virker det som om dagens polledelse har glemt.
Kjepper i hjuleneDet er kanskje ikke så mye å utsette på forvaltningen av det rent alkoholpolitiske, selv om en kommersialisering av utvalget (større volum=lavere priser) på sikt vil kunne virke stimulerende på forbruket.
Men kravene nedfelt i EØS-reglene er i ferd med å brytes ved at Vinmonopolets nye sortimentsstruktur stikker kjepper i hjulene for den åpne delen av alkoholmarkedet, nemlig bestillingsutvalget, det som skal sikre den frie tilgangen til markedet.
På grunn av høy utskiftningsgrad for nyheter i sortimentet, kommer kundene oftere til hyller med nytt innhold, de finner ikke varer igjen, og "presses" dermed til å kjøpe mer storvolumprodukter. Det sikrer høy skår på effektivitetsstatistikken til polets logistikkavdeling, men gjennomgående lavere kvalitet for forbruker. Vi er med andre ord i ferd med å få svenske tilstander. Det eneste som mangler er at butikkene organiserer sortimentet etter pris, så er vi i Strømstad.
