Lave industribygninger huser byens kjøttgrossister som hver grytidlige morgen mottar nyslaktete dyreskrotter som parteres og pakkes i de ganske små og ikke spesielt moderne kjøttfabrikkene.

Tradisjonelt har området også vært hjem for noen av Manhattans mest obskure nattklubber og i tidlige morgener, eller sene netter alt etter hvordan du ser det, blandes de hardt arbeidende slakterne med trøtte nattklubbsgjester på ustø ben på vei hjem. Florent var lenge den eneste restauranten i området og den frekventeres både av arbeidere og nattranglere. En enkel belgiskinspirert meny, kaffe og frokost som serveres døgnet rundt var og er fortsatt en attraksjon for alle som hyppig oppsøker området.

For utviklingen har allerede startet. Gallerier og chice små antikvitetsforretninger er allerede på plass, og det siste året er det åpnet flere nye restauranter som umiddelbart etablerte seg blant Manhattans hippeste serveringssteder.

Det ryktes at New Yorks wonderboychef nummer én, Jean Georges Vongerichten, skal åpne en ny versjon av sin siste suksess, JoJo, I området. Lotus er navnet på en treetasjes nattklubb som nylig har åpnet i det som tidligere var en strippeklubb. Her satses det på et pengesterkt publikum som skal få nyte både topp mat og underholdning. Interiøret er kostnadsberegnet til flere millioner dollar og flere kjente nattklubbimpressarioer er involvert i prosjektet som forventes å bli dette tiårets svar på Studio 54.

For tiden er det Pastis som innehar tittelen Byens mest trendy restaurant, og i New York ses det nærmest på som en selvfølgelighet siden det er Keith McNallys siste konsept. McNally er kjent for å ha en Midas-hånd når det gjelder restauranter i denne byen. Alt han gjør blir alltid riktig for sin tid. Han har en ubrutt serie restaurantsuksesser bak seg siden 1980 da han åpnet Odéon. Og før Pastis ble byens heteste var det hans Balthazar som var på alles lepper.

Pastis er en overraskende genuin fransk bistro. Innredningen er til den minste detalj en perfekt versjon av en fransk kvartalsbistro fra omkring 1935. Alt er spesiallaget for dette lokalet av håndverkere hentet spesielt for anledningen fra Frankrike. Taket er dessuten malt med noe som ser ut som nikotinfarget maling, alt for å gjenskape en følelse av at bistroen alltid har funnets akkurat der.

Pastis åpner klokken ni om morgenen og serverer frokost frem til klokken tolv hver dag. Lunsjen er meget populær og folk kommer fra hele byen midt i uken som å nyte alt fra enkle salater, pasta og hamburgere til Steak frites eller Tripes gratinées for mellom sju og tjue dollar. Om kvelden blir det hyperaktivt, så å si hver kveld dannes en lang kø av limousiner, taxier og vakre mennesker utenfor.

På hjørnet av 14. Street og Ninth Avenue ligger en av de første nye restaurantetableringene i området. Markt åpnet allerede vinteren 99. Den representerer en annerledes modell sammenlignet med Pastis selv om det er flere fellestrekk. Også her er innredningen spesialimportert og designet for å gjenskape en europeisk restaurantmiljø. Her er det Belgia som har gitt inspirasjonen og innehaverne har anstrengt seg til det ytterste for å gjøre alt så genuint som mulig. Det imponerende ølkartet er helbelgisk og når daglig leder M-G Vander Elst beskriver øltilbudet avslutter hun med, "her skal vi ikke ha noe amerikansk øl, nei" og rynker på nesen.

Tross hennes ølsnobberi er stedet ikke veldig spesielt. Menyen er rustikk, klientellet svært blandet og prisene forholdsvis lave. En enorm gryte med vindampede blåskjell og pommes frites (Moules frites) koster 14 dollar og holder egentlig til to personer. Stedet er populært blant folk som er på vei til eller fra det nye galleridistriktet som ligger nord for 14. gate. Om kveldene i helgene er det full fart med folk som kommer innom for å drikke et glass ved den ekstremt lave bardisken og eller spise middag før ferden går videre til klubbene i nabolaget.

Dave's Quality Veal er navnet på et slakteri som ligger i samme hus som Fressen. Det er dermed den nærmeste veibeskrivelsen til områdets cooleste nye restaurant. Fressen har nemlig bare mattslipte glassdører og rustne stålkarmer mot gaten, ikke noe skilt, ikke en gang en ringeklokke avslører at det dreier seg om en restaurant. Da den åpnet sommeren -99, var den en umiddelbar suksess, som den første med haute cuisine på menyen i kjøttkvartalet. En svært stilren og cool design gir stedet den rette atmosfæren for kjendiser, og den strenge holdningen til de gravalvorlige ansatte sorterer naturlig og effektivt ut folk som ikke passer inn.

Gulv og vegger er i betong. De dekorative elementene er begrenset til noen japanske skjermer, rustne ståldetaljer og fantastiske blomsterarrangementer. Listen over celebriteter som nyter fra den så å si 100 prosent biodynamiske menyen er imponerende. Madonna, Ralph Lauren og Monica Lewinsky er noen navn som innehaver Ron Teitelbaum nevner i forbifarten.

Menyen varieres nesten daglig og er helt sesongavhengig. En lekker stekt hellefisk med fersk asparges, røde gulrøtter, fingerling poteter med grapefruktvinaigrette til 24 dollar er et godt eksempel på husets stil. Som aperitiff serveres gjestene gjerne stedets signaturdrink, Fressen Up:

Juicen: 0,5 kopp kaffirlimeblad, 2 kopper fersk sitronjuice, 1½ kopp sukkerlake has i mixer og kjøres til bladene pulveriseres. Sil gjennom en finmasket sil. Bland alle ingredienser. Ryst med is og server i cocktailglass. Garner med limeblad.

Tekst og foto: Johan Olander og Christina Sjøgren