Grøstadgrisen beiter fritt, roter i jorda akkurat som den vil, spiser spesiallaget fôr og lever lengre enn andre griser. Siden det koster å satse på kvalitet og god dyrevelferd, må du betale mer for denne grisen.

 

-Da vi startet opp for seks år siden var det dårlige økonomiske tider innen svineproduksjon. Derfor tenkte vi at vi måtte finne på noe spesielt som markedet ville ha. På den tiden var det akkurat blitt vist en dokumentar på TV om blant annet viste hvordan griser blir transportert til slakteriet og kastrert uten bedøvelse. Dette førte til at folk etterspurte griser som hadde levd et godt liv, forteller Hans Runar Knapstad på Grøstad Gård i Våle i Vestfold.

Sammen med kona Gry Beate begynte ideen om å avle frem griser på en mer human måte å ta form. Ekteparet satte seg to hovedmålsetninger: grisene fra Grøstad Gård skulle ha det godt fra de ble født til de ble slaktet og de skulle gi et mer velsmakende svinekjøtt enn andre griser.

 

-Så tenkte vi: "vi får bare sette i gang og se om kunden er villige til å betale mer fordi vi driver produksjonen på denne måten", sier Gry Beate Knapstad.

Det som har skjedd siden er historie. Ekteparet Knapstads frilandsgriser, skogsgriser og villsvinkrysninger er blitt favoritter hos landets gourmetrestauranter for smaken og hos Dyrebeskyttelsen på grunn av driften. Norgesgruppen og Hakongruppen med butikker som Ica Gourmet, Meny, Ultra og Centra selger toppkvalitetsgrisene, mens Jacob's i Oslo er den største kunden.

Grøstadgrisen er en såkalt frilandsgris som fores langsomt med bygg, havre og grovfôr, noe som er avgjørende for kjøttkvaliteten. Grisene har også anledning til å bevege seg fritt på store inne- og utearealer, samt utøve naturlig adferd ved at den kan rote i jorda og ta gytjebad. Mottoet er at Grøstadgrisen skal være en glad gris.

 

-Omstendighetene rundt slakteprosessen er også avgjørende for kvaliteten på kjøttet. Stresses grisen på vei til slakteriet, blir kjøttet seigt og tørt, og for rask nedkjøling etter slakting gir lite mørnet kjøtt, forklarer Hans Rune Knapstad.

Ekteparet legger derfor stor vekt på at grisene skal transporteres så humant som mulig til Hellenes Slakteri, et lokalt slakteri de bruker. Hva dyrene opplever før slakting er viktig for grisenes ve og vel, samt for kjøttkvaliten.

 

-Griser er flokkdyr, og de blir utrygge hvis de transporteres sammen med griser de ikke kjenner. For å unngå aggresjon og stress hos dyrene fraktes kun griser som kjenner hverandre på samme lastebiler. Vi tar oss god tid med hvert individ slik at dyret har det best mulig, forteller Hans Runar Knapstad.

I dag kan svineavlerne Knapstads historie synes som en opptur fra a til å. Slik har det ikke alltid vært. I begynnelsen måtte de overvinne stor skepsis fra bønder som drev med tradisjonell svineavl.

-Norsk landbruk er veldig konservativt. En av grunnen til at vi turte å satse på dette er muligens fordi verken Gry Beate eller jeg er født og oppvokst på gård. Vi er ikke påvirket av  hvordan generasjonene før oss har drevet gårdsdrift, sier Hans Runar Knapstad.

Grøstadgrisen er inntil nå kun blitt solgt som ferskvare, men ekteparet Knapstad ønsker å gå nye veier med grisen. I 2004 stod deres nye pølsemakeri klart. Sammen med investor Pers kjøkken fra Sandefjord satser de på å lage kvalitetsprodukter som patéer, skinker, pålegg og pølser, alt basert på Grøstadgrisen.

I sommer var deres første eksklusive spekeskinke klar for butikksalg. Målet er som alltid  å lage mat i ypperste klasse - en norsk utgave av de berømte Serrano- og Parma-skinkene.

 

-I Norgesmesterskapet for kjøttvarer i 2003 deltok vi med en skinke som ikke var helt ferdig modnet. Til tross for det fikk den 39,87 poeng av 40 mulige. Vi ble trukket for presentasjon, ikke smak, noe som viser at vi er på rett vei, mener Gry Beate Knapstad.

Forskjellen mellom Grøstad-skinka og de tradisjonelle norske spekeskinkene er flere. Den lages av topp råvare, saltingsmetoden er annerledes og den langtidsmodnes i 18 måneder. Alt dette gir i følge ekteparet en fyldigere og mer velutviklet kjøttsmak. Prisen er også i en klasse for seg; cirka 350 kroner kiloet for hel skinke med ben og 500 kroner uten ben.

 

-Vi lager nisjeprodukter. Du kjøper ikke Grøstadskinka på grunn av prisen, men på grunn av smaken. Vår historie viser at forbrukerne er villige til å betale 30 prosent ekstra for våre produkter for å få mat av høy kvalitet, sier Hans Runar Knapstad.

Fremover kommer ekteparet til å trappe ned på oppdrettsdelen, og heller satse på produktutvikling og markedsføring av disse.

 

-Vi får flere og flere positive tilbakemeldinger på det vi driver med. Etterspørselen er blitt så stor at vi har satt bort oppdrett av Grøstadgrisen til tre lokale bønder, forteller Hans Runar Knapstad.

-Vi vil også fortsette med å ha såkalt Åpen gård her hver 1.juni i samarbeid med Dyrebeskyttelsen. I 2002 var 1500 mennesker innom i løpet av en dag, noe som viser at det er marked for det også, sier Gry Beate Knapstad.

Tekst: Anne C. Wangberg

Foto: Bo Mathisen

 

Oppdatert artikkel - første gang publisert 2003.