Terroirtrykket øker i Rioja med enkeltvinmarksviner

Rioja er én av to vinregioner i Spania med DOCa (denominacion de origen calificada) – det øverste spanske kvalitetsnivået - som regionen har oppnådd gjennom sine lagringsdyktige blandingsviner. Men for seks år siden forandret regionens consejo regulador – den lovgivende vinkomiteen - på reglene slik at de var mer i tråd med dagens etterspørsel etter terroirfokuserte viner. Det innebærer at alle vinprodusenter tilhørende DOCa nå har muligheten til å lage enkeltvinmarksviner og å merke dem som sådan. De nye reglene er godt mottatt, men produsenter som Artadi og Artuke som lenge har jobbet i en terroirorientert retning, er likevel ikke imponerte. Riojas tradisjonelle klassifisering er basert på bruk av eikefat og tiden vinen tilbringer i disse før lansering. Crianza innebærer minst to års modning, hvorav ett år må finne sted i eikefat. Reserva betyr tre år, minst ett år i fat og seks måneder i flaske. Gran Reserva som er øverste nivå, krever minst fem års modning, hvorav minst to år i fat og to år i flaske. Artadi viste veiArtadi er i Rioja-sammenheng en relativt ny vinprodusent som ligger i Laguardia, i den baskiske delen av Rioja. Den ble startet som et privat kooperativ i 1985, og bestod av 12 mindre vingårder som alltid hadde solgt druene, men med ambisjoner om å lage egne viner. Juan Carlos Lopez de Lacalle eide én av gårdene. Gjennom de første sju årene kjøpte han sakte, men sikkert ut de andre, og i 1992 hadde han full kontroll over kooperativet, som han dermed skapte om til én vinprodusent. I starten var Artadi en tradisjonell riojaprodusent som laget velkomponerte blandinger, som toppvinen, Pagos Viejos, laget av druer fra gamle vinplanter, samt Grandes Añadas, som bare ble laget i de beste årene. I 2002, det siste året vinen ble laget, kom druene i sin helhet fra Carretil-vinmarken. Den kan derfor kalles det første steget i retning terroirdrevne viner. Lopez de Lacalle-familien sluttet etter hvert også med Pagos Viejos. Og i mellomtiden hadde Juan Carlos’ tre barn slått seg sammen med faren. Ett år senere forlot Artdai Rioja DOCa – en dristig beslutning, men som de kunne forsvare siden de hadde bygd opp et sterkt navn på egenhånd. Så det å merke vinene med henholdsvis Crianza, Reserva og Gran Reserva, var ikke lenger representativt for deres vinfilosofi. Under et besøk sist sommer forteller Patricia, som er familiens yngste, hvorfor: - For det første mener vi inndelingen i tre underområder er for grov. Med 64.000 hektar er Rioja en enorm vinregion. Derfor er en inndeling med Rioja Alta som den kjøligere vestligste delen, Alavesa som den baskiske delen og Rioja Oriental (tidligere Rioja Baja) som den varme østligste delen, ikke tilstrekkelig. - For det andre er komiteens regler sterkt påvirket av de store produsentenes behov, hvor volum prioriteres over kvalitet. Som resultat selges billig supermarkedsviner med Rioja på etiketten, og bidrar dermed til å ødelegge renommeet. - For det tredje krediteres ikke arbeidskrevende praksis som økologisk dyrking, håndhøsting eller fravær av vanning. - Til slutt – og kanskje aller viktigst, slår Patricia fast, så bød Rioja DOCa ikke på noen muligheter for å sette terroiret på etiketten. Både jordsmonn og mesoklima endrer seg betydelig selv for korte avstander, og dette gjenspeiles både i druene og i de endelige vinene. Det er hva vi ønsker å vise. Hun innrømmer at de hadde ventet at flere fulgte dem. Siden dette ikke skjedde, vil Lopez de Lacalle-familien heller ikke vurdere å gå tilbake til Rioja DOCa. Nylig ble det imidlertid kjent at de 53 medlemmene av grupperingen Bodegas Familiares de Rioja har forlatt Rioja-komiteen, noe som styrker Artadis overbevisning. Viñedo singular-kraveneArtadis avskjed var en vekker for komiteen, og det førte til at den tok forholdsvis raskt grep. I 2017 introduserte den nye regler som åpnet dørene for viñedo singular – enkeltvinmarksviner. Allerede i 1999 hadde den introdusert vino de municipio – at landsbyen kunne nevnes på etiketten. For enkeltvinmarksvinene måtte plantene være minst 35 år gamle, druene måtte høstes for hånd, avlingene være lavere enn 5 tonn per hektar og at det ikke var mulig å presse mer ut av druene enn 65 prosent av vekten. Ved første blikk virket dette som en dramatisk endring i en region bygd opp rundt det å blande vin. Når jeg studerer statistikken fra komiteen, tyder det på at det siden de nye reglene ble innført, er stor interesse for å adoptere dem blant medlemmene. Så langt lager 53 produsenter vino de municipio. Det finnes 148 offisielt godkjente enkeltvinmarker som teller totalt 246 hektar. Salget av slik vin økte med nesten 22 prosent fra 2021 til 2022. Artukes motforestillingerUnder mitt besøk hos Artuke i Miranda de Ebro, på grensen til både Rioja og Alavesa, forteller medeier Arturo de Miguel meg en annen sannhet. Nemlig at det er en rekke hull i de nye reglene. Hans motforestillinger er tosidige: For det første kan vino de municipio kun brukes om både vinen og produsenten har adresse i landsbyen. I Burgund ville det bety at Domaine de Montille kun kunne bruke AOP-merkingen for viner fra Volnay. Når jeg spør komiteen om dette, svarer de at «da de nye reglene ble lansert i 2017, var målet ikke bare å utvikle et produkt, men også se på de sosiale sidene». Altså at forholdene i landsbyen vinen kom fra var viktige å ha med i betraktningen. I svaret heter det også: «Det er helt klart et prosjekt som fortsatt er under utvikling, og kanskje kommer vi i nær framtid til å vurdere mulighetene for at produsenter fra andre landsbyer kan inkluderes». Arturo de Miguels andre ankepunkt overfor reglene gjelder at enkeltvinmarksnavn eies av produsenter. Derfor kan bare én produsent bruke et gitt navn. Det blir jo ekstra absurd om vi sammenligner med Burgund hvor eksempelvis rundt 80 ulike eiere bruker Clos de Vougeot-navnet. Komiteens svar på dette er: «Det er viktig å huske at enkeltvinmarker ikke bare gjelder selve vinmarken, men også andre begrensende kvalitative krav til vinen. Dette gjør dem til unike forretningsprosjekter hvor vinmakerens ekspertise og inngripen er av avgjørende betydning. Dette er grunnen til at de må være enkeltprosjekter.» Sagt på en annen måte, er holdningen til komiteen at det bare er den enkelte vinmarksnavneier som har denne ekspertisen. Noe både Artuke og Artadi bestrider. Patricia de Lacalle understreker at hun heller ikke er enig i nivået for maksimumsutbyttet. Avhengig av årgangen, er det slik at et utbytte på 7 tonn kan gi veldig god kvalitet, mens i andre år er selv 3 tonn for mye. Hun mener også at minstealderen på 35 år er for lav. Selv om utbyttereglene begrenser vinbondens selvråderett, vil det å finne det riktige maksimumsnivået for utbyttet ikke være rettferdig for alle vinmarker. Til det er de for forskjellige. Når det gjelder alderen på vinstokkene, får komiteen faktisk skryt av Jancis Robinson for å sette grensen høyt. Med eller mot?Det er i lys av dette ingen overraskelse at Artadi, ikke ønsker å komme tilbake til Rioja DOCa. I hvert fall ikke nå. Artuke er imidlertid fortsatt medlem, men strekker reglene til egen fordel. Selv om det ikke lov, setter Artuke navnet på landsbyen på etiketten for sine enkeltvinmarksviner. Etiketten for deres «premier cru» Paso las Mañas, har også med Paraje el Chorro, viñedo en Samaniego, og deres «grand cru» El Escolladero har på etiketten teksten Paraje el Meadero, viñedo en Ábalos. - Artuke byr på kvalitet, våre viner får høye skår, vi lager veldig få flasker og våre viner selges til høye priser, slik forklarer Arturo de Miguel det at komiteen ser en annen vei. Om de nye reglene er en suksess, er altfor tidlig å si. Men komiteens egen statistikk er klar tale: Av de 148 offisielt godkjente enkeltvinmarkene, er det bare 65 som brukes i dag, og det kun av 42 av de i alt 7500 vinbøndene som lager vin selv. Selv om blandinger forblir den viktigste vinstilen for Rioja DOCa, er det et voksende ønske om å lage viner med klart avtrykk av voksestedet. Så til tross for noen «hull», er det at mulighetene finnes, av det gode.

Menu

Logg inn

Terroirtrykket øker i Rioja med enkeltvinmarksviner

Events

Kommende Kurs

Start rosésesongen med denne vinterlige utgaven

Forsiden akkurat nå - 2

Om du var i tvil: Nordnorsk whisky konkurrerer på likefot med de beste skottene

Forsiden akkurat nå - 3

Denne baroloen ser du ikke så ofte – så benytt sjansen

Forsiden akkurat nå - 4

Test ulike uttrykk for Wachau-grüner til utrolig god pris

Forsiden akkurat nå - 5

7 superlekre viner fra Piemonte til 4-retters på Kullt

Forsiden akkurat nå - 6

Vinnyhetene i basis mars 2026: Dette er de mest interessante nyhetene