De hvite 2017-burgunderne - i hvert fall de 17 som er testet her - skuffer noe, ikke bare på grunn av uforholdsvis mye korkproblemer, men også på grunn av noe moden og innimellom litt søtladen frukt samt dempet syre, særlig i de varmere cru-ene. De oppleves derfor som en liten nedtur etter 2016.
De røde derimot er mye mer interessante og i storform med veldig god frukt, fin syre og bra tanniner, forholdsvis bløte, men ikke på grand cru-nivå: der er det nok til å sikre et langt liv i kjelleren. Også takket være den stadig mer utstrakte bruken av hele klaser i vinifikasjonen for røde viner i varme årganger.
2017 er en årgang med lite drama i Sentral-Burgund sammenlignet med Chablis og Beaujolais, og ikke minst med 2016. Avlingene er derfor høyere. Det var også en tidlig innhøstning all den tid sommeren bød på mye sol og tendenser til tørke. 2017 ble for øvrig det varmeste året siden målingene startet (men det var før 2018).
2017 har allerede vært på markedet en stund, men toppvinene fra de beste produsentene og cru-ene har først nå begynt å strømme inn på importørenes lager. Noe av det havner bare i spesialpolene, mens andre kan bestilles, og de beste ble borte som dugg for solen.
Her er de røde burgunderne i 2017 i BU
Og her er de hvite burgunderne fra 2017 i BU
Av det som kommer i spesialpolene er det tradisjonen tro størst kamp om en håndfull flasker. Det lille som kommer fra DRC er det bare å glemme, for med en pris på kroner 15.000 NOK for La Tache, er den 60-70 prosent billigere i Norge.
Det er dette hysteriet handler om - muligheten til å kjøpe vin til en pris andre markeder ikke lenger opplever. Og det er ikke snakk om bare La Tache. Det kommer nemlig 14 DRC-viner fordelt på sju ulike cru-er, inkludert den supersjeldne Montrachetens deres, og i to ulike årganger, 2016 og 2014.
DRC er ikke bare en hype, men også sabla god vin. Som du nyter aller billigst i Norge.
Her kan du nyte DRC-viner i flere årganger uten å stå i kø
Det er imidlertid helt kostnads- og kalorifritt å nyte synet av flasken og drømme seg bort til innholdet som i 2016 (de er ett år på etterskudd) er som skapt for lang lagring.
Arlaud Clos de la Roche 2017 er et av de beste kjøpene på øverste hylle. Skulle de 60 flaskene være utsolgt, finnes den fortsatt i årgangene 2016, 2014, 2013 og 2011 på et utvalg pol. Og altså til opprinnelige og dermed lavere priser, spesielt i internasjonal sammenheng er de gunstige.
Chevillon Nuits-St.-Georges Vaucrains 2017 er et annet godt kjøp i denne konteksten. Hvis du er på jakt etter en mer vellagret versjon av denne finnes den som 2009 på et par spesialpol. Men den koster. Den siste prisen er det dobbelte av hva denne alltid så konsentrerte vinen kostet i 2014-årgang. Denne produsenten er dermed et godt bevis på den kraftige prisøkningen burgundere har opplevd de senere årene.
Ifølge Liv-Ex Power 100 som viser de 100 sterkeste varemerkene i vinmarkedet i 2019 ligger Armand Rousseau på topp foran Dom. Romanee-Conti (DRC), og opp fra en sjuendeplass i 2018. Mye på grunn av prisøkningen på 20.83 prosent. DRCs prisøkning er på "bare" 9,52 prosent men kvalifiserer seg likevel til en sterkere plassering, opp fra tredje til andre. Leroy er ned fra 1. til 3. plass. En rekke andre burgundprodusenter har tatt noen solide byks oppover denne gylne rangeringen, som Prieure Roch (prisøkning på 50,51 prosent!), Comte de Vogue, Joseph Drouhin og Meo-Camuzet. Sammen har den kraftige etterspørsels- og prisøkningen disse representerer, gjort Burgund ledende.
De gode kjøpene utfra en vanlig vurdering, er det som vanlig langt mellom på spesialpolslippene. På den hvite side kan jeg trekke fram Lumpp Givry Crausot 2017 og Giroud St.-Romain Sous le Chateau 2017 og på den røde Clos du Moulin aux Moines Auxey-Duresses Moulin aux Moines Vieilles Vignes 2017 og Ponsot Bourgogne Peupliers 2017.
Totalt er det kjøpt inn 32.631 flasker fordelt på 477 ulike viner hvorav 136 grand cru og 240 premier cru.
Her finner du vinene som lanseres og hvilke butikker som får hva
